Begrunnelse

Raftostiftelsen utvikler stadig samarbeid med andre aktører knyttet til sine undervisningspakker på demokrati, krig og dehumanisering, klimaendringer, rasisme og diskriminering, migrasjon og menneskehandel, fordommer, klimaendringer og menneskerettigheter. Samtidig opplever Raftostiftelsen en stadig økende nasjonal interesse for Raftomodellen, stiftelsens unike dialogbaserte tilnærming til undervisning. Undervisningsopplegget brukes i demokratilæring på Utøya og det nasjonale DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), og er gjenstand for økt interesse fra lærerutdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer.
En utvidelse av Raftohuset og en økt grunnbevilgning vil ha stor betydning for å kunne møte økt etterspørsel etter Raftostiftelsens undervisning i demokrati og menneskerettigheter fra skoler over hele Vestlandet. Som ett av syv nasjonale freds- og menneskerettighetssentre med støtte over statsbudsjettet (Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon kap 224, post 70) er Raftostiftelsen det senteret som når 20 prosent av elevene og skolene nasjonalt, men kun får 5 prosent av midlene. Mens Kunnskapsdepartementet har bevilget over 130 millioner til utvidelse og oppgradering av de andre sentrene de siste årene, er Raftostiftelsen det senteret som må drive sin undervisning fra de minste lokalene med betraktelig lavere standard enn det som er tilfelle for de andre sentrene.
I sin innstilling til statsbudsjettet for 2021 valgte Utdanningskomiteen å løfte frem det viktige arbeidet de nasjonale freds- og menneskerettighetssentrene gjør for å fremme demokrati og medborgerskap. Raftostiftelsen har søkt om økt årlig grunnbevilgning og midler til arbeid med utvidelse og oppgradering av sine undervisningslokaler. Det er avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle arbeidet med og for demokrati og menneskerettigheter. Hvorfor har ikke Kunnskapsministeren fulgt opp Utdanningskomiteens innstilling vedrørende Raftostiftelsen i revidert budsjett.