Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2265 (2020-2021)
Innlevert: 23.05.2021
Sendt: 25.05.2021
Besvart: 01.06.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kor mange nestleiarar skal tilsettast i dei nye tingrettane og kor mykje vil dette koste årleg?

Begrunnelse

I Dagbladet den 13. mai 2021 seier justispolitisk talsperson frå Høgre, Peter C. Frølich: «Vi har ønsket å få flere dommere og mindre byråkrati og det får vi til nå».
I styreprotokollen frå Domstoladministrasjonen den 19. april 2021 kjem mellom anna følgande fram: «I ny ledelsesstruktur for domstolene i første instans er det anbefalt nestlederembeter i alle domstoler med mer enn 20 årsverk. I dagens struktur er det totalt 8 nestledere (…)». Per no har det vorte lyst ut åtte ledige stillingar som nestleiarar ved tingrettane. Desse stillingane gir ei løn på meir enn 1,3 million kroner. Berre desse stillingane vil koste eit tosifra antal millionar årleg.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg har vært i kontakt med Domstoladministrasjonen som opplyser at de vil rekruttere ti nestledere i tingrettene. Dette kommer i tillegg til de åtte eksisterende nestlederne, som videreføres i de nye rettskretsene. Nestlederne er dommere, og det meste av arbeidstiden deres benyttes til dømmende virksomhet.
Det er krevende å gi et nøyaktig anslag på kostnaden for utvidelsen av antall nestledere. Erfaring tilsier at de aller fleste rekrutteres internt. Dersom alle rekrutteres blant eksisterende dommere vil det medføre et lønnstillegg til den enkelte på mellom 84 000 og 171 000 kroner årlig. Totalt vil det medføre økte lønnsutgifter på i underkant av to millioner kroner.
Jeg understreker at reformen samlet gir en bedre ressursutnyttelse. Ressurser flyttes fra administrasjon til dømmende virksomhet. Det er 26 færre domstolledere i de nye tingrettene. De som ikke lenger skal ha lederoppgaver kan bruke arbeidstiden sin fullt ut til dømmende virksomhet. Det gir en betydelig reduksjon av ressursene som brukes på administrasjon av domstolene, og en tilsvarende styrking av den dømmende virksomheten. Effekten av reformen vil styrkes over tid, i takt med at overtallige sorenskrivere går av med pensjon. I tillegg gir den nye strukturen mulighet for å utnytte den ledige kapasiteten som Riksrevisjonen har kritisert at ikke er utnyttet bedre, jf. Dokument 3:3 (2019-2020).