Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2325 (2020-2021)
Innlevert: 30.05.2021
Sendt: 31.05.2021
Besvart: 07.06.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan skal skatteloven § 18-5 fjerde ledd om kostnader til fremtidig utskiftninger til driftsmidler i kraftverk forståes ved overgangen til en kontantstrømbasert grunnrenteskatt, og hva blir den langsiktige økonomiske konsekvensen, etter at perioden med investeringer er avsluttet, av omleggingen av grunnrenteskatten som foreslås i høringsbrevet 11. mai 2021 for vertskommunenes eiendomsskatt?

Begrunnelse

I forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vedtok Stortinget 15.12.2020 i lovvedtak 51 endringer skatteloven § 18-3 om grunnrenteskatten for vannkraft. Endringen innebar en overgang fra en periodisert grunnrenteskatt til en kontantstrømskatt.
I høringsbrev 11. mai 2021 er det sendt på høring et forslag hvor grunnrenteskattesatsen foreslås økt med 10,4 pst, med høringsfrist 4. august 2021. Det heter i notatet at økningen er nødvendig som følge av den tekniske omlegging i forbindelse med samordningen med selskapsskatten, for å sikre provenynøytralitet.
Konsekvensene for vertskommunenes eiendomsskatt er imidlertid ikke utredet, verken behovet for eventuelle endringer i verdsettelsesbestemmelsen i skatteloven § 18-5 som brukes for eiendomsskatt eller de økonomiske konsekvensene for kommunene. Dette til tross for at forslaget er ment å gjelde fra 1. januar 2021. Det er av avgjørende betydning å få belyst de langsiktige økonomiske konsekvensene, etter at perioden med investeringer er avsluttet, for vertskommunenes eiendomsskatt.
Dernest etterspørres hvordan skal skatteloven § 18-5 fjerde ledd om kostnader til fremtidig utskiftninger til driftsmidler i kraftverk forståes ved overgangen til en kontantstrømbasert grunnrenteskatt. Ved forrige lovendring av denne bestemmelsen ble endringen begrunnet i behovet for de samme regler som for grunnrenteskatten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I statsbudsjettet for 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. Endringen er anslått å gi et provenytap på 800 mill. kroner påløpt i 2021, bokført i 2022. På lengre sikt øker skattebetalingene tilsvarende, som følge av at fremtidige avskrivninger og friinntekt faller bort. Omleggingen vil over tid være om lag provenynøytral, målt som nåverdi.
Den nøytrale kontantstrømskatten ilegges sammen med ordinær selskapsskatt. I Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 pekte departementet på at det er behov for tilpasninger for å ta hensyn til samvirkningen mellom grunnrenteskatt og selskapsskatt. Samtidig ble det varslet at et løsningsforslag ville bli sendt på høring. Målet er at de to skattene til sammen ikke fører til større vridninger enn det som følger av ordinær selskapsskatt. I høringsnotat av 11. mai 2021 foreslår departementet at samvirkningseffekten håndteres ved at selskapsskatten fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Når skattegrunnlaget blir mindre, må grunnrenteskattesatsen teknisk oppjusteres fra 37 pst. til 47,4 pst. for å videreføre samme effektive marginalskatt som i dag (0,22 + (1-0,22) * 0,474 = 0,59). Forslaget anslås å gi en påløpt reduksjon i skatteinntektene for 2021 på om lag 200 mill. kroner, bokført i 2022 sammenlignet med gjeldende regler. Forslaget som er sendt på høring vil isolert sett gi et provenytap sammenlignet med reglene som ble vedtatt i budsjettet for 2021 (ved en statisk beregning), men gjør at omleggingen til kontantstrømskatt samlet sett blir om lag provenynøytral i nåverdi.
Departementet har ikke foreslått endringer i metoden for å verdsette kraftanlegg i eiendomsskatten. Bestemmelsen i skatteloven § 18-5 fjerde ledd gjelder fortsatt, det vil si at fradraget for kostnader til fremtidig utskiftning av driftsmidler fortsatt beregnes med utgangspunkt i de skattemessige verdiene som brukes i forbindelse med fastsetting av skatt på alminnelig inntekt. Fastsatt grunnrenteskatt inngår ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget for vannkraftanlegg, og kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg kan derfor påvirkes av forslaget. Omleggingen av grunnrenteskatten er samlet sett om lag provenynøytral, men påvirker periodiseringen av grunnrenteskatteinntektene. På kort sikt vil lavere grunnrenteskatt kunne øke eiendomsskatten noe. Dette motsvares isolert sett av lavere eiendomsskatt på lengre sikt.
Vertskommunene for vannkraft har mulighet til særskilt høye eiendomsskatteinntekter fordi eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg avviker fra de ordinære eiendomsskattereglene for næringseiendom. Fra og med 2019 ble produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritatt for eiendomsskatt. Det ble gjort enkelte unntak, blant annet for vannkraftanlegg, der særlige eiendomsskatteregler ble videreført.
Metoden for å verdsette kraftanlegg over 10 000 kVA har som mål å treffe markedsverdien av kraftanlegget. Eiendomsskattegrunnlaget (markedsverdien) beregnes som nåverdien over uendelig tid av en sjablongmessig anslått nettoinntekt. Nettoinntekten settes lik gjennomsnittet av de siste fem års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og fremtidig investeringsbehov. Skattegrunnlaget kan imidlertid ikke være lavere enn 0,95 kroner per kWh eller høyere enn 2,74 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en periode på syv år (minimums- og maksimumsreglene). For kraftanlegg under 10 000 kVA beregnes eiendomsskattegrunnlaget etter forenklede regler.
I eiendomsskatten på kraftanlegg er det flere særskilte elementer som bidrar til å gi kommunene høye og stabile eiendomsskatteinntekter. Metoden med det rullerende gjennomsnittet av nettoinntekten gjør at utslaget av endrede kraftpriser fases gradvis inn i grunnlaget for eiendomsskatten. Minimums- og maksimumsreglene danner et gulv og et tak for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg. Regelen om minste gjenstående levetid vil over tid begrense fradraget for fremtidige utskiftingskostnader. Videre er kapitaliseringsrenten som brukes i nåverdiberegningen, anslått å være lavere enn et markedsbasert avkastningskrav, se Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018 kapittel 34. Kapitaliseringsrenten har stor betydning for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg som skattlegges etter ordinære regler (dvs. ikke småkraftverk eller kraftanlegg som er begrenset av minimums- eller maksimumsreglene). En lavere kapitaliseringsrente gir isolert sett høyere skattegrunnlag for disse anleggene.
De mange særlige reglene for fastsetting av eiendomsskattegrunnlaget gjør det imidlertid krevende å overskue mulige konsekvenser for alle enkeltkraftverk og enkeltkommuner og i alle enkeltår. Effekten for eiendomsskatten vil også avhenge av utviklingen i kraftpriser fremover. Omleggingen til kontantstrømskatt og den foreslåtte endringen for å håndtere samvirkningen anslås samlet sett å være om lag provenynøytral i nåverdi. Over tid antas omleggingen samlet sett ikke å gi vesentlige utslag for eiendomsskatten til kommunene.
Høringsfristen for forslaget om endringer i grunnrenteskatten for å håndtere samvirkning med selskapsskatten er 4. august 2021. Departementet vil deretter fremme forslag for Stortinget.