Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2350 (2020-2021)
Innlevert: 02.06.2021
Sendt: 02.06.2021
Besvart: 08.06.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Gir Pisa-resultatene et riktig bilde av hvor norske elever står faglig i lesing, skriving og regning når så mange blir fritatt, gir sammenligningen med andre land mening når Sverige fritar så mange som 11 % mens makskravet fra Pisa er på bare 5 % fritak og ville ikke en helhetlig gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet gitt oss et godt grunnlag for å vurdere hvordan disse testene skal brukes?

Begrunnelse

Klassekampen 25. mai: I Sverige blir den sosialdemokratiske regjeringen beskyldt for å pynte på Pisa, en test hvor 79 land konkurrerer om de beste skoleresultatene. "Triksingen" består i at en svært høy andel av elevene er fritatt fra testen. I forrige test i 2018 ble 11 prosent av elevene fritatt, mens det ifølge OECDs regler maks skal være 5 prosent som fritas.
Også i Norge er det høye fritakstall på pisatestene. I forrige runde ble 7,9 prosent av elevene fritatt her til lands. Det er 58 prosent over maksgrensa til OECD. Og antallet som blir ekskludert fra å ta testene øker hvert år.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: PISA gir verdifull informasjon om hvordan norske 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag utvikler seg over tid. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som sosiale forskjeller, elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Jeg mener Norge fortsatt må delta i PISA-studien.
Det er mulig å frita skoler eller enkeltelever fra deltakelse i PISA, men dette må gjøres i tråd med strenge internasjonale kriterier. Stort sett handler det om elever som har fysiske eller psykiske funksjonshemninger som gjør at de ikke er i stand til å besvare oppgavene, eller minoritetsspråklige elever som har vært for kort tid i landet til at de har tilstrekkelige norskkunnskaper.
I Norge har andelen fritatte elever økt over tid. I 2018 ble 6,6 prosent fritatt på elevnivå, og 1,4 prosent på skolenivå. Totalt 7,9 prosent. I PISA 2015 og 2012 var det totale fritaket på henholdsvis 6,7 og 6,1 prosent. OECD har satt grensen for totalfritak på 5 prosent.
I Norge er det faglige ansvaret for gjennomføringen av PISA lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo (UiO). De norske PISA-rapportene beskriver fritaket og vurderer hvilken betydning fritaksgraden har for resultatene. Jeg forholder meg til at forskerne fra UiO i sin rapport fra PISA 2018 skriver at det norske datasettet har blitt vurdert til å ha god nok kvalitet til å bli inkludert i det internasjonale datasettet, og til å kunne sammenliknes på tvers av land og over tid.
I alle de nordiske landene er det større fritak på elevnivå enn på skolenivå. Forskerne fra ILS skriver i sin rapport fra 2015 at dette er naturlig ettersom det i alle de nordiske landene er enhetsskole. I land der de har et mer segregert skolesystem, er det større fritak på skolenivå og mindre på elevnivå.
Forskerne viser også til at det er andre faktorer i tillegg til fritak som har betydning for måleusikkerheten i datasettet. En av disse er hvor stor andel av landets 15-åringer undersøkelsen dekker. I PISA 2018 var dekningsgraden for norske elever 91 prosent, mens gjennomsnittlig dekningsgrad for OECD-landene var 88 prosent.
For øvrig følger regjeringen opp anmodningsvedtaket om å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet gjennom referansegruppen for fagfornyelsen der partene i skolen er representert. Stortinget er informert om dette blant annet gjennom Prop 1 S (2020-2021).