Begrunnelse

I løpet av de vel sju årene med Høyre i regjering har norsk havbruksnæring gått gjennom en stor utvikling, og blitt Norges nest største eksportnæring. Det er blant Norges viktigste distriktsnæringer med vekst og sysselsetting langs store deler av kysten.
Dette er en utvikling som dels er en konsekvens av politiske rammevilkår som har lagt vekt på å kombinere vekst, verdiskaping og miljømessig bærekraft. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom det såkalte trafikklyssystemet, som innebærer en forutsigbarhet for næringen basert på målbare miljøfaglige kriterier.
Videre har regjeringen blant annet innført en ordning med utviklingstillatelser, som er tildelt store og teknologisk banebrytende prosjekter som kan bidra til å løse areal- og miljøutfordringer næringen står overfor. Vilkårene for disse tillatelsene var at de utløste betydelige investeringer og betydelig innovasjon. Ordningen har utløst en rekke store utviklingsprosjekter med omfattende leveranser fra norsk leverandørindustri samt norske forsknings- og utviklingsmiljøer. På grunn av denne ordningen er det nå utviklet utstyrsteknologi som gjør det mulig å etablere oppdrett i åpent hav.
Det er på denne bakgrunn viktig at myndighetene etablerer rammevilkår som gjør det mulig å søke på lokaliteter og tillatelser for denne type oppdrett i åpent hav. Fiskeridirektoratet har adgang til å behandle søknad om lokalitet, sammen med berørte statlige sektormyndigheter. Men det foreligger ennå ingen regler som gjør det mulig å søke om tillatelser (konsesjoner) for lakseproduksjon utenfor trafikklys-områdene. Et slikt regelverk er viktig for å sikre at utviklingsprosessene fortsetter. Det kan gjøres gjennom en permanent modell for tildeling, eller en midlertidig modell på påvente av en permanent modell.