Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2516 (2020-2021)
Innlevert: 17.06.2021
Sendt: 21.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til svar på spm. 15:1713 (2020-2021). Tall fra UDI viser at i sakene om tilbakekall av statsborgerskap har de fleste en botid på mellom 10 og 20 år. I behandlingen av representantforslaget om foreldelsesfrist i disse sakene ble det fra regjeringspartiene vist til at forholdsmessighetsvurderingen ville ivareta intensjonen med en foreldelsesfrist. Praksisen nå tyder på at det ikke er tilfelle.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at botiden tillegges mer vekt enn det som nå synes som tilfelle?

Begrunnelse

I behandlingen av lovendringene i Stortinget, samt av representantforslaget om å innføre en foreldelsesfrist (Innst. 160 S (2018–2019), jf. Dok. 8:43 S (2018–2019) ble det understreket at forholdsmessighetsvurderingen skulle være et alternativ til en foreldelsesfrist. Dette for å kunne ha mulighet til tilbakekall i saker med f.eks. kriminalitet og aktiv bruk av to identiteter. Praksisen det legges opp til nå fra UDI sin side tyder på at botiden tillegges mindre vekt enn det som ble uttalt fra stortinget sin side i behandlingen av sakene vist til over. I svar på spørsmål fra NOAS om hvor lang oppholdstid personene har som har fått tilbakekalt statsborgerskapet sitt etter 15.1.20 har i Norge, sier UDI at «det ser ut som de fleste har mellom 10-20 års oppholdstid." I en av sakene vi kjenner til hvor det er vedtatt tilbakekall på bakgrunn av uriktige opplysninger har personene en botid på over 30 år.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Stortinget vedtok i desember 2019 å lovfeste i statsborgerloven § 26 at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering i saker om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger, jf. Prop. 141 L (2018-2019), Innst. 62 L (2019-2020), Lovvedtak 10 (2019-2020). Statsborgerskap skal ikke tilbakekalles dersom det ut fra forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til Norge, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller nærmeste familie. Rammene for lovtolkning av statsborgerloven § 26 er gitt i Prop. 141 L (2018-2019). Av lovproposisjonen fremgår det at temaet for forholdsmessighetsvurderingen skal være om konsekvensene av tilbakekall er forholdsmessige sett hen til statsborgerens tilknytning til Norge på den ene siden og forholdets alvor på den andre siden. Det må være et rimelig forhold mellom inngrepet og den byrde som personen eller vedkommendes nærmeste familie påføres ved å tape statsborgerskapet. I alle saker skal det foretas en konkret vurdering og avveining av alle relevante hensyn med utgangspunkt i forholdets alvor og personens tilknytning til Norge. Betydningen av botid i Norge og tiden som har gått siden innvilgelsen av statsborgerskapet, må vurderes konkret i den enkelte sak. I vurderingen vil også andre forhold ha betydning, som for eksempel graden av integrering og forholdets alvor. Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, for eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere at et tilbakekall er uforholdsmessig, enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige opplysninger. I behandlingen av lovproposisjonen ble det blant annet vist til at når regjeringen ikke ville gå inn for et forslag om en foreldelsesfrist for tilbakekall, så knyttet det seg til at det kan være saker hvor sakens alvor likevel tilsier at det bør iverksettes tilbakekall av statsborgerskap, men at da skal det være en konkret vurdering av alvoret i saken målt opp mot tilknytning til riket.
Departementet ga 15. desember 2020, med utgangspunkt i rammene som er gitt i Prop. 141 L (2018-2019), en instruks til UDI for å klargjøre skjønnsutøvelse ved forholdsmessighets-vurderingen. I instruksen er det blant annet presisert at hvorvidt en person samarbeider om å klarlegge sin identitet, vil være et moment i forholdsmessighetsvurderingen. Dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en person har oppgitt uriktig identitet, men vedkommende har motarbeidet avklaring av egen identitet over mange år, taler dette for tilbakekall av statsborgerskapet.
Departementet kan ikke gå inn i enkeltsaker. UDIs vedtak i en tilbekallssak kan påklages til Utlendingsnemnda (UNE). Rettsikkerheten er etter lovendringen styrket ved at alle klagesaker behandles i nemndmøte i UNE med personlig fremmøte. Det er også innført rett til å få dekket utgifter til advokat ved forvaltningsbehandlingen av saken. Dersom UNE opprettholder UDIs vedtak om tilbakekall, kan saken bringes inn for domstolene. Forholdsmessighetsvurderingen er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Det er åpnet for at noen flere kan få behovsprøvd fri sakførsel ved eventuell domstolskontroll av UNEs vedtak.