Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2496 (2020-2021)
Innlevert: 17.06.2021
Sendt: 18.06.2021
Besvart: 25.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Vil helseministeren sørge for rask fremdrift i at landets kommuner kan ta i bruk spyttprøver sik som Trondheim kommune har gjort?

Begrunnelse

Statsråden bekreftet i sitt svar på tidligere spørsmål stilt av undertegnede 20.08.2020 om spyttester, at det skal tas en beslutning om dette skal innføres i hele landet. Lang tid har gått siden dette, og mange piloter er gjennomført i mellomtiden. Statsråden har fortsatt ikke tatt noen beslutning på nasjonalt nivå.
Trondheim kommune har valgt å ta i bruk spyttprøver som del av sin teststrategi, og de har i samarbeid med laboratoriesentret ved St. Olavs Hospital skapt gode løsninger for tidligere utfordringer knyttet til prøvetakingsutstyr. Flere kommuner kan ha stor nytte av å benytte spyttester. Spyttprøver er uten ubehag, noe som kan senke terskelen for mange, inkludert barn og unge. I tillegg kan spyttprøver gjennomføres av testpersonene selv. Det frigjør bruk av helsepersonell, som kan brukes til andre oppgaver, reduserer behovet for smittevernutstyr og øker testkapasiteten ved teststasjonene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det ble tidlig i pandemien etablert en målsetning om at inntil 5 pst. av befolkningen skulle kunne testes ukentlig. Det tok noe tid å bygge opp denne kapasiteten, som er avhengig av prøveutstyr, personell, reagenser mv. Spyttprøver kan representere mindre personellbruk og har en fordel med at det er mindre belastende enn dyp nese-hals-prøve. Dette kan være viktig for bl.a. barn og sårbare grupper. Det ble derfor gjennomført piloter på bruk av spytt som testmateriale andre halvår 2020. Spyttprøver er validert metode for analyse etter koronavirus, men erfaringene fra pilotene var blandete. Det viste seg bl.a. vanskelig å få tak i utstyr som passet til laboratoriemaskinene og det var utfordringer med forurensning av utstyr dersom det kom spytt utenfor prøvetakingsutstyret. Det var derfor ikke grunnlag til å kunne fatte en beslutning om nasjonal implementering av spyttprøver andre halvår 2020. Samtidig erfarte vi at den testkapasitet som var bygget opp i landets kommuner og sykehuslaboratorier var tilstrekkelig når vi samtidig fikk tilgang på hurtigtester som kom på markedet andre halvår 2020.
I mars 2021 startet vi likevel en ny pilot i Oslo-området. Gjennom denne analyseres i dag spyttprøver av barnehageansatte i enkelte bydeler i Oslo kommune og av soldater og kadetter i Oslo og Bodø. Helsedirektoratet opplyser at erfaringene herfra er gode. Som representanten er kjent med er spyttprøver også tatt i bruk i Trondheim gjennom et lokalt samarbeid.
Samlet sett er det slik at spyttprøver har enkelte fordeler. Samtidig har vi etablert en prøve- og analysekapasitet gjennom nese-hals-prøver og hurtigtester som har vist seg å være tilstrekkelig. Videre sier FHI sin informasjon om prøvetaking at test fra fremre del av nesen, som er en mindre ubehagelig testmetode, er tilstrekkelig ved screening og testing for smittevernhensyn, også hos voksne. Dette sammen med at befolkningen er i ferd med å bli vaksinert, tilsier at ordningen på nåværende tidspunkt ikke utvides. Ny kunnskap vil bli vurdert fortløpende, og dette vil derfor kunne endre seg.