Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2540 (2020-2021)
Innlevert: 22.06.2021
Sendt: 22.06.2021
Besvart: 25.06.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden se på innretningen av den utvidede TT-ordningen og om den dekker de med behov for TT-transport etter intensjonen?

Begrunnelse

Den utvidede TT-ordningen skal bidra til å sikre et godt og enkelt tilgjengelig kollektivtilbud for alle. Den utvidede TT-ordningen kommer i tillegg til den fylkeskommunale TT-ordningen, og sammen skal de to ordningene sikre brukere med særlige behov TT-transport slik at de kan leve aktive liv. Den utvidede TT-ordningen skal fortrinnsvis være til hjelp for rullestolbrukere og blinde/svaksynte, men også andre TT-brukere med særlige behov for bedre tilgang på transporttjenester.
Vi har mottatt henvendelser fra funksjonshemmede som forteller at de ikke nyter godt av de ekstra midlene som har blitt tilført fylkeskommunen de bor i, gjennom den utvidede TT-ordningen. Blant forklaringene pekes det på en streng fortolkning av målgruppen til å utelukkende inkludere blinde/svaksynte og rullestolbrukere, men ikke andre funksjonshemmede som har behov for og vedtak om TT-transport.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Når det gjelder hva som var intensjonen med den utvidede TT-ordningen, må vi tilbake til opprettelsen av den i 2016. Jeg forstår at en vesentlig del av representantens spørsmål handler om hvilke brukergrupper som tilgodeses i ordningen.
Samferdselsdepartementet hadde fra 2012 til midten av 2016 en prøveordning der TT-brukere med særskilte behov fikk utvidet sin reisekvote til 200 enkeltreiser per år. I begrepet "særskilte behov" lå blinde/svaksynte og rullestolbrukere, og prøveordningen omfattet disse brukerne i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold. Regjeringen foreslo å avslutte prøveordningen, men Stortinget valgte å gjøre den permanent, og den er senere utvidet flere ganger med nye fylker. Gjennom Transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2016 (Innst. 13 S (2015–2016)), la Stortinget til grunn at midlene skulle gå til TT-brukere med særlige behov. Synshemmede ble nevnt spesielt. Stortinget la videre til grunn at kriterier og innretning for den nye ordningen skulle utarbeides i dialog med brukerorganisasjoner og berørte parter. Slik dialog ble ført med Norges blindeforbund, Norges handikapforbund og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. De leverte skriftlige innspill, og det ble avholdt møter med dem i departementet i forbindelse med etableringen av den utvidede TT-ordningen.
Etter dialog med nevnte organisasjoner ble blinde/svaksynte og rullestolbrukere prioritert i ordningen, og dette ble meddelt Stortinget i Prop. 1 S (2016–2017) under kap. 1330 post 60. Følgende ble meddelt samme sted: "Økte forskjeller i antall tildelte reiser mellom ulike brukere som er godkjent i den fylkeskommunale TT-ordningen, vil kunne gi utfordringer."
Samferdselsdepartementet har mottatt henvendelser både fra organisasjoner og privatpersoner om hvorfor ikke andre grupper er omfattet av den utvidede TT-ordningen. Dette gjelder bl.a. eldre, utviklingshemmede, personer med epilepsi, ryggplager eller Parkinsons, som ikke nødvendigvis har en høyere funksjonsgrad eller et mindre transportbehov enn de gruppene som er omfattet av ordningen.
I Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, skrev regjeringen at "Den statlige tilskuddsordningen innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som en nasjonal ordning." Stortinget sluttet seg til dette. Men i innstillingen til 2021-budsjettet (Innst. 13. S (2020–2021) skrev Transport- og kommunikasjonskomiteen:
Flertallet legger til grunn at den utvidede TT-ordningen skal overføres til fylkene, og at dette skjer når ordningen er fullfinansiert. Flertallet legger til grunn at ordningen gjelder den gruppen som ordningen fra start av har omfattet – blinde/svaksynte og rullestolbrukere. Flertallet vil i den forbindelse be regjeringen om at det utarbeides nærmere retningslinjer for disse gruppene, og vil be regjeringen vurdere om dette skal nedfelles som en rettighet for berørte personer. Det vil i så fall også være naturlig å vurdere om ordningen bør underlegges Nav, som forvalter andre ordninger som omfatter mennesker med særskilte behov.
Her er Stortinget tydelig på at det er de gruppene som er omfattet i dag – blinde/svaksynte og rullestolbrukere – som fortsatt skal tilgodeses, noe som ikke er helt uproblematisk. Dersom ordningen skal utvides til å gjelde flere grupper og man fortsatt skal tilby 200 enkeltreiser til hver, snakker vi imidlertid om helt andre bevilgninger enn vi har til rådighet i dag. Dette vil komme i tillegg til at hele landet ennå ikke er dekket for nåværende brukergrupper.
Departementet er i gang med å følge opp Stortingets vedtak vedrørende retningslinjer og organisering av ordningen. Men etter Stortingets vedtak skal den utvidede TT-ordningen fullfinansieres før dette implementeres.