Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2566 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Vil statsråden utelukke at selskaper vil få anledning til å bruke petroleumsskatteregimet ved utbygging av havvind med formål å elektrifisere oljeinstallasjoner på sokkelen?

Begrunnelse

Etter at energimeldingen ble lagt frem har det kommet motstridende signaler fra regjeringen i synet på subsidiering av havvind. Det er en enorm interesse fra mange selskaper for å delta i konkurransen om å etablere havvindprosjekter på norsk sokkel. Om noen selskaper eller utbygginger gis anledning til å bruke petroleumsskatteregime vil dette kunne slå veldig uheldig ut og medføre stor risiko å miste det mangfoldet av interessenter som en ser i dag. I den offentlige debatten har olje- og energiministeren flere ganger hevdet at regjeringen i utgangspunktet ikke har noe ønske om å legge havvind inn under petroleumsskatteregimet. Samtidig har det kommet frem at det vil gjøres vurderinger fra sak til sak fra skatteetaten, og at havvind som bygges og brukes til å elektrifisere sokkelen kan komme inn under petroleumsskatteregimet.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Olje- og gassfelt på norsk sokkel forsynes i dag med kraft fra gassturbiner til havs eller med kraft fra strømnettet på land. I tillegg er havvindanlegget Hywind Tampen under utbygging og vil dekke deler av kraftbehovet for feltene Gullfaks og Snorre. Dette anlegget er ikke knyttet til nettet på fastlandet og utgjør en integrert del av driften av de to feltene. Det er derfor regulert gjennom petroleumsloven.
Utbyggingen av havvind i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II vil, i motsetning til Hywind Tampen, knyttes opp mot kraftnettet på land enten i Norge eller i utlandet. Slike anlegg vil kreve konsesjon fra myndighetene blant annet etter havenergilova. Det vil da være en omfattende prosess der myndighetene veier samfunnsverdien av prosjektet opp mot naturinngrep og andre ulemper. I konsesjonsbehandlingen vurderer myndighetene effekten blant annet på det norske kraftsystemet, behovet for investeringer i overføringsnettet på land og virkninger for samfunnet forøvrig gjennom samfunnsøkonomiske vurderinger.
Etter de alminnelige reglene i skatteloven, vil inntekter fra vindkraft være skattepliktige for selskaper skattemessig hjemmehørende i Norge. For personer og selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet, foreligger derimot ikke en slik beskatningsrett når virksomheten foregår utenfor norsk territorialgrense til havs (utenfor riket). Regjeringen arbeider med en endring i skatteloven, som skal sikre skatteplikt til Norge for inntekt fra vindkraft på den norske kontinentalsokkelen også for slike aktører. Dette vil sikre at selskaper og arbeidere blir skattlagt i tråd med ordinære skatteregler.
I noen tilfeller kan vindkraftverk til havs knyttes til utvinningsinstallasjoner for olje og gass, som f.eks. Hywind Tampen. I slike tilfeller vil det bero på en konkret vurdering om utbyggingen skal ha investeringsfradrag etter petroleumsskatteloven § 3 b. For petroleumsselskapene er det Oljeskattekontoret som ved skattefastsettingen avgjør skattebehandlingen i enkeltsaker.
For en nærmere omtale av de ulike problemstillingene vises det til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.