Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2579 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 25.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): I Granavolden-plattformen lover regjeringen at den vil innføre et fritidskort for alle barn fra 6 til fylte 18 år.
Hvor mye mer vil det koste å gjøre dagens prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning tilgjengelig for alle barn fra 6 til fylte 18 år, ikke bare noen få utvalgte kommuner, og videre, hvor store vil utviklingskostnadene (alle kostnader som ikke går direkte til barna og familiene) av dette tiltaket til slutt være?

Begrunnelse

Regjeringen har ønsket å innføre et fritidskort for alle barn, og har i 2021 bevilget 120 millioner kroner til et prøveprosjekt. Gjennom ordningen får forsøkskommunene tildelt 800–1000 kroner per barn per halvår, i tillegg til støtte til administrasjon og utvikling. I 2020 ble det bevilget 60 millioner kroner, men bare 45 millioner kroner ble lyst ut. De resterende midlene er lagt til driftsutgiftsposten i Bufdir, og går til følgeevaluering, utredning og videre arbeid med tekniske løsninger. I 2021 er beløpet økt til 35 millioner kroner. Etter utvidelsen høst 2021 vil ordningen treffe 92.0000 barn i 24 kommuner/ bydeler. Det bor i dag litt over 750.000 barn i alderen 6 til 18 år i hele landet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Regjeringens mål er at alle barn i Norge fra 6 til fylte 18 år skal kunne få et fritidskort som kan benyttes til å dekke deltakeravgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter. Målet med fritidskortet er at flere barn og unge skal få muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.
I 2019 ble det satt i gang et prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning, og til høsten vil totalt 24 kommuner prøve ut fritidskortet. I prøveprosjektet mottar barna i målgruppen inntil 1000 kroner per halvår. Kommunene oppfordres også til å stille med en lokal finansieringsandel. I tillegg kan kommunene som deltar i utprøvingen søke om støtte til administrasjon og utvikling av ordningen. Parallelt med prøveprosjektet arbeider Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) med å utrede og utvikle en teknisk løsning for tildeling av fritidskortmidlene som kommunene skal kunne benytte.
I 2021 er det satt av totalt 180 mill. kroner til arbeidet med fritidskortet. Av dette er 35 mill. kroner satt av til utvikling av teknisk løsning for fritidskortet, følgeevaluering, utredning, tilskuddsforvaltning og oppfølging av kommunene i Bufdir.
Jeg vil påpeke at vi foreløpig kun har et prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning. Formålet er å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innrettes på en treffsikker og effektiv måte, slik at flere barn deltar i fritidsaktiviteter. Prøveprosjektet vil bli evaluert gjennom prosjektperioden. Følgeevalueringen av prøveprosjektet skal blant annet se på måloppnåelsen i kommunene som deltar, hva som hindrer barn fra å delta på fritidsaktiviteter, implementeringen og kostnadene ved ordningen i kommunene, på finansieringen av ordningen og Bufdirs oppfølging av kommunene. Når man går fra et prøveprosjekt til en nasjonal ordning, må det vurderes hvordan den nasjonale ordningen skal innrettes. Dette innebærer at vi foreløpig ikke vet hvor mye mer en nasjonal ordning vil koste.
Om vi tar utgangspunkt i at det bor det om lag 750 000 barn i alderen 6-17 år i Norge og at det statlige fritidskortbeløpet skal være på 1000 kroner per barn per halvår, vil dette dekke kostnader til fritidsaktiviteter for totalt 1,5 mrd. kroner. I tillegg vil det kunne være utgifter knyttet til å forvalte ordningen, til utvikling av teknisk løsning og til økonomisk støtte til administrasjon og utvikling i kommunene. Vi vil kunne si mer om størrelsen på disse utgiftene og utgiftene til fritidskortordningen totalt når innretning for den nasjonale ordningen er valgt.