Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2604 (2020-2021)
Innlevert: 25.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Mener regjeringen det er «rimelig» at en eier tar ut 6,4 millioner i lønn, i tillegg til 3,2 millioner i utbytte og 10,3 millioner på transaksjoner med nærstående selskap i løpet av et år hvis man har fått 58 207 356 millioner i støtte for drift av 6 barnehager, og hva vil regjeringen gjøre for å forsikre at tilfeller hvor det kan være tvil om barnehagelovens tidligere krav om et «rimelig» årsresultat eller gjeldende krav om transaksjoner med nærstående blir tilstrekkelig undersøkt og fulgt opp og loven håndhevet?

Begrunnelse

Den gamle barnehagelovens paragraf 14 a gjelder for barnehager som har fått offentlig tilskudd før 2021, der sto det: «Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.»

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Barnehageloven med forskrifter stiller en rekke krav til driften av barnehagene, og offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal finansiere driften slik at lovens krav blir oppfylt. Loven stiller videre krav til hvordan offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan benyttes.
I gjeldende barnehagelov § 23 stilles det krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal benyttes til godkjent barnehagevirksomhet, at transaksjoner med nærstående skal skje på markedsmessige vilkår, og at det benyttes tilstrekkelige ressurser på personalkostnader. Kravene tilsvarer reguleringene i tidligere § 14 a. Systematikken i den tidligere bestemmelsen i § 14 a var at dersom kravene til hvordan barnehagen benyttet offentlige tilskudd og foreldrebetaling var oppfylt, vil et positivt årsresultat anses som rimelig.
Bestemmelsen ble nylig tydeliggjort, fordi den av enkelte ble opplevd som vanskelig tilgjengelig og rettsteknisk krevende. Jeg vil likevel presisere at det ikke er gjort innholdsmessige endringer i kravene som stilles til bruk av offentlig midler og foreldrebetaling. Håndhevingen av den tidligere bestemmelsen i § 14 a og dagens regulering i § 23 vil derfor i praksis være lik. Om et uttak av midler er i tråd med barnehageloven, må vurderes konkret i den enkelte sak.
Etter dagens regelverk kan private barnehageeiere disponere overskuddet fritt, dersom de oppfyller lovens krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, jf. barnehageloven § 23. Eierne kan velge å betale ut overskuddet i utbytte, eller de kan tilbakeføre overskuddet til virksomheten. Dersom overskuddet tilbakeføres til egenkapitalen til barnehagen, kan disse midlene for eksempel brukes til å dekke ulike typer kostnader eller investeringer i barnehagen de kommende årene.
Kravene i barnehageloven rammer inn at tilskudd og foreldrebetaling i all hovedsak skal benyttes til den godkjente driften. Videre er det også fastsatt krav om at transaksjoner med nærstående skal skje til markedsmessige vilkår, og at det skal benyttes tilstrekkelige ressurser på personalkostnader. Bestemmelsen rammer dermed inn offentlige tilskudd og foreldrebetaling på en god måte, og sørger for at tilstrekkelig andel ressurser benyttes på barnehagedriften og barna i barnehagen.
For ordens skyld viser jeg til at dersom det er grunn til å tro at kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling ikke er overholdt, er det kommunen som har ansvaret for føre tilsyn med dette. Kommunen har dette ansvaret i dag og det nye nasjonale tilsynet skal etter planen overta denne oppgaven ved årsskiftet 2021-2022. Det nye nasjonale tilsynet vil få ansvar for å føre økonomisk tilsyn med alle landets barnehager, og vil også være bedre rustet til å føre tilsyn med barnehager som inngår i et konsern.