Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2615 (2020-2021) Innlevert: 27.06.2021 Sendt: 28.06.2021 Rette vedkommende: Barne- og familieministeren Besvart: 15.07.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Ruth Grung (A): Parallelt med økning i antall elbiler har det oppstått en rekke selskaper som tilbyr "pakker" med ladepunkt, strøm og drift av privat ladeinfrastruktur. Flere leverandører er useriøse, tar økende og urimelig egenandel og/eller sier opp avtalen uten varsel. Folk opplever at de plutselig er uten lademulighet, de vet ikke om investering i ladepunkt kan brukes av ny leverandør eller opplever at strømregningen for elbil blir urimelig høy.Overlater statsråden dette til markedet eller hvilke tiltak vil bli tatt for å regulere markedet?
Kjell Ingolf Ropstad: Slik jeg forstår det, treffer denne problemstillingen i hovedsak borettslag og eierseksjonssameier. Beboerne i boligselskapene vil imidlertid være forbrukere. Som forbrukerminister er jeg opptatt av å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter på en god måte. Da er det viktig at vi finner gode løsninger på de utfordringene forbrukerne står overfor i dag, for å sikre at de også har en sterk stilling i fremtiden.Regjeringen har som mål å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Elektrifisering av bilparken er et viktig tiltak for å oppnå dette. I Nasjonal transportplan 2018-2029 ble det etablert en rekke måltall for nye nullutslippskjøretøy, herunder at alle nye personbiler skal være nullutslipp i 2025, forutsatt teknologisk modenhet. Tilrettelegging for lading også i borettslag og sameier, vil kunne bidra til at flere kjøper elbiler. For å hjelpe borettslagene til å finne ut hvilke tilbud som finnes og hvilke priser som gjelder i lademarkedet, tilbyr en del kommuner i dag gratis laderådgiving. Gjennom støtteordningen "Klimasats" har regjeringen støttet kommunal laderådgiving rettet mot borettslag.Det finnes også regelverk som skal verne forbrukerne på dette området. Markedsføringsloven skal primært beskytte forbrukere, men også borettslag og eierseksjonssameier har et vern mot urimelige avtalevilkår i markedsføringsloven § 22, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål. Dersom deler av avtalen er inngått individuelt med forbrukere, kan også andre bestemmelser i markedsføringsloven komme til anvendelse. Stortingsrepresentanten nevner urimelig høye egenandeler og vilkår som gir virksomheten mulighet til å si opp avtalen uten varsel, som eksempler på forbrukerutfordringer. Dette vil etter konkrete vurderinger kunne være problematisk etter markedsføringsloven § 22 om urimelige avtalevilkår. Ved en slik rimelighetsvurdering skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Forbrukere, borettslag eller eierseksjonssameier som mener at det i deres konkrete avtale benyttes urimelige avtalevilkår, vil kunne klage dette inn til Forbrukertilsynet.