Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2631 (2020-2021)
Innlevert: 28.06.2021
Sendt: 28.06.2021
Besvart: 01.07.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I mange år har representanter i de fylkeskommunale ungdomsrådene jobbet mot sentrale myndigheter for å få etablert et nasjonalt ungdomsråd, der representanter fra hele landet kan jobbe med saker som ungdom selv ønsker å løfte, på deres premisser. Opprettelse av ungdomsråd i alle kommuner og fylkeskommuner er nå et krav i kommuneloven, og da er mangelen på et tilsvarende organ på nasjonalt nivå blitt enda mer synlig.
Er det ønskelig med et nasjonalt ungdomsråd, og vil et nasjonalt ungdomsråd få ressurser til etablering og drift?

Begrunnelse

Det har lenge vært jobbet med forskjellige modeller i forskjellige utvalg for å få forankret reell ungdomsmedvirkning også på nasjonalt nivå, men man har ikke lykkes med å etablere et organ gjennom vedtak eller lovfesting, slik det er gjort på lokalt og regionalt nivå. I 2010 tok Barneombudet og Barne- og ungdomsrådet i Oslo initiativ til å arrangere Ungdommens nasjonalforsamling, der ungdom fra alle fylker deltok. Én av fem prioriterte saker som ble vedtatt, var «Organisering av ungdommenes innflytelsesorgan på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå». Ungdommene tok også initiativ til opprettelse av Nasjonalt ungdomspanel (NUP).
I 2012 inviterte Stortinget ungdom fra alle fylker til Ungdommens Storting, der statsråden også deltok. Det var ment som en forberedende samling til det som skulle bli et ungdomsparlament. Temaet for samlingen var ungdom, medvirkning og demokrati. Stortinget sa blant annet følgende: «Gjennom å la unge komme til orde kan man ta bedre avgjørelser. Derfor skal vi opprette et ungdomsparlament på Stortinget, som vil være på plass i 2013». Dette er ikke fulgt opp.
Ungdommens fylkesråd i Nordland tok i 2014 initiativ til å samle de fylkesvise medvirkningsorganene for ungdom for å følge opp saken. Dette førte til opprettelse av Arbeidsutvalg for opprettelse av et nasjonalt medvirkningsorgan for ungdom (ANMU). ANMU utarbeidet forslag til vedtekter og struktur for et nasjonalt ungdomsråd, og sikret seg støtte fra flere fylkesting i saken. Det lyktes ikke å få forankring i Stortinget.
Siden da har det vært stille i noen år, men nå har nettverket for fylkesungdomsråd igjen valgt å løfte saken. I møte 7. juni i år, besluttet nettverket å sette ned en arbeidsgruppe for å utarbeide forslag til grunndokumenter for et nytt nasjonalt ungdomsråd, Arbeidsgruppe for nasjonalt ungdomsråd (ANU). Hvert fylkeskommunale råd velger en representant inn i ANU. ANU skal holde tett kontakt med relevante nasjonale aktører, og finne hensiktsmessige modeller for blant annet finansiering og sekretariatsfunksjon. Arbeidet som ANU skal gjøre vil føre med seg en kostnad, i form av reisekostnader og koordinatorressurser. Det er ikke utarbeidet en modell for dette, og nettverket mener at en statlig finansiering må på plass.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg vil takke representanten for et viktig spørsmål. Jeg er opptatt av å sikre at ungdommer medvirker i beslutningsprosesser og deltar som reelle aktører i spørsmål som gjelder dem selv, også på nasjonalt nivå. I arbeidet med å legge til rette for ungdomsmedvirkning på nasjonalt nivå, har regjeringen prioritert å etablere ungdomspanel knyttet til utvalgte prosesser og saker som regjeringen jobber med.
Eksempler på slike ungdomspaneler fra de siste årene er ungdomspanelet for arbeidet med fritidskortordningen, ungdomspanelet for arbeidet med Like muligheter i oppveksten - regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020-2023), ungdomspanelet for arbeidet med Nordområdemeldingen, og Ungdommens distriktpanel opprettet gjennom Meld. St. 5 (2019-2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden. Regjeringen vil også etablere et nytt ungdomspanel i forbindelse med oppfølging av Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet (2021-2024).
Jeg mener det er viktig at alle departement sikrer at ungdommer medvirker i beslutningsprosesser og at ungdom kan delta som reelle aktører. Regjeringen har lagt opp til at hvert enkelt departement selv er ansvarlig for å ta initiativ til, opprette, velge deltagere og bruke ungdomspanelene. Samtidig har regjeringen besluttet fem prinsipper som skal legges til grunn når departementene benytter ungdomspanel.
Et mangfoldig ungdomspanel skal ha:

1. Reell påvirkningskraft. Ungdommene bør selv kunne foreslå tema og problemstillinger innenfor det enkelte panelets mandat. Ungdommene må også ha mulighet til å spore resultater av det de har bidratt med.

2. Et panel må opprettes med en bevisst holdning til representativitet.

3. Informasjonen som gis må være relevant for deltakerne, godt opplyst og skrevet i et klart språk.

4. Kompetanse og involvering. Ungdom er en faglig ressurs, og de skal kunne gi råd og uttale seg på en slik måte at de blir hørt og at det de sier får betydning.

5. Gjensidighet. Et ungdomspanel skal gi nyttige råd til departementene, samtidig som ungdom tar samfunnsansvar, får økt kunnskap om beslutninger og medvirker i vårt politiske system.

Regjeringen har gode erfaringer med å etablere tidsavgrensede ungdomspaneler knyttet til utvalgte arbeider og saker, og vi vil også fremover bruke slike paneler som et virkemiddel for ungdomsmedvirkning på nasjonalt nivå.