Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2653 (2020-2021)
Innlevert: 29.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 09.07.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Det er over to år siden Norge sluttet seg til en resolusjon fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om åpenhet rundt legemiddelpriser.
Hvilke konkrete grep har Norge tatt for å følge opp denne resolusjonen?

Begrunnelse

Verdens helseforsamling, som er WHO øverste besluttende organ, vedtok i mai 2019 en resolusjon som skulle bidra til mer åpenhet i markedene for legemidler. Helseministeren uttalte etter møtet at han var glad for enigheten om resolusjonen som oppfordrer landene til å offentliggjøre sine reelle legemiddelpriser, og at det var et viktig første skritt i retning av åpenhet i markedene for legemidler.
I resolusjonen forplikter landene seg til å gjøre passende tiltak for å sikre offentlig deling av informasjon om priser på legemidler. I Norge har vi sett hvor galt dette kan slå ut, når Beslutningsforum sier nei til medisiner som kan redde pasienters liv, samtidig som nesten all informasjon om grunnlaget for avslaget er holdt hemmelig. Det er altså helt umulig for pasienter, brukerorganisasjoner, politikere og andre å ha en opplyst debatt om hvorvidt disse beslutningene er riktige eller ikke.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Innledningsvis vil jeg si at legemiddelmarkedet er komplekst og globalt. De senere årene har vi opplevd en rekke utfordringer knyttet til hvordan dette markedet fungerer. Herunder økende antall mangelsituasjoner, hvilke typer legemidler som utvikles, høye priser og ulik tilgang til legemidler. Pandemien har tydeliggjort disse utfordringene i legemiddelmarkedet, men de er altså ikke nye.

Utviklingen kan ses som uttrykk for at legemiddelmarkedet ikke er velfungerende. Industriens hemmelighold i hele forsyningskjeden gjør det vanskelig å bedømme hva som faktisk er riktig pris. Behovet for å dekke inn høye utviklingskostnader brukes som argument uten mulighet for myndigheter til å ettergå i hvilken grad dette er reelt. Det reiser spørsmålet om vi har de rette insentivmekanismene og om de er innrettet på en riktig måte.

Resolusjonen om åpenhet i legemiddelmarkedet vedtatt av Verdens helseforsamling i mai 2019 uttrykker blant annet sterk bekymring for de høye prisene og at dette leder til ulik tilgang til legemidler både innad i land og mellom land. Helt sentralt i vedtaket står oppfordringen til landene om åpenhet knyttet til forsknings- og utviklingskostnader samt å treffe tiltak for å dele informasjon om de faktiske prisene på legemidler offentlig og på den måten oppnå større åpenhet ved at sammenliknbar informasjon om priser gjøres tilgjengelig mellom land.

WHO kan ikke selv skape større åpenhet. Det må initieres og gjennomføres av landene selv. Jeg har derfor startet en prosess for å se hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke åpenheten i legemiddelmarkedet og dermed bidra til økt tilgang til legemidler. I samarbeid med WHO Europa har jeg etablert Oslo Medicines Initiative som skal være en nøytral plattform hvor myndigheter og industrien sammen kan arbeide for likeverdig og bærekraftig tilgang til effektive, innovative og rimelige legemidler. Oslo Medicines Initiative vil arrangere et høynivåmøte i Oslo i mars 2022.

Åpenhet i legemiddelmarkedet er et av mine prioriterte områder i internasjonal sammenheng. Under covid-19-pandemien har også viktigheten av åpenhet i hele forsyningskjeden blitt åpenbar for å unngå mangel på, og ivareta tilgangen til, legemidler. EUs legemiddelstrategi adresserer også åpenhet, både for forsknings- og utviklingskostnader, men også i forsyningskjeden. Bare slik kan vi få innsikt i hvilke priser som er reelle og rimelige. I både utarbeidelsen og implementeringen av EUs legemiddelstrategi har Norge aktivt arbeidet for at tilgang til rimelige legemidler skal ivaretas gjennom økt åpenhet. Vi opplever å ha fått gjennomslag for dette i EU, og ser at de tiltakene som iverksettes har som formål å innrette legemiddelmarkedet slik at åpenhet styrkes og tilgang til rimelige legemidler ivaretas.

Jeg har hele veien vært klar på at Norge ikke kan iverksette ensidige norske tiltak. Norge er et lite land og helt avhengig av import av legemidler. Legemiddelmarkedene er globale og vi er prisgitt de globale legemiddelfirmaenes prisstrategi. Dersom Norge stiller særskilte krav, sammenliknet med andre land, risikerer vi at det svekker norske pasienters tilgang til legemidler.

Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å etablere en reell åpenhet om legemiddelpriser. Oppfølgingen av resolusjonen er et arbeid som vil ta tid og krever strukturelle endringer både innenfor policy og regelverk på området, men jeg opplever at vi er godt på vei.