Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2719 (2020-2021)
Innlevert: 02.08.2021
Sendt: 03.08.2021
Besvart: 10.08.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Mener fiskeriministeren at oppmaling av god konsumfisk til fiskemel og olje til fiskefôr er en god bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av Nordsjøsilda?

Begrunnelse

27. og 28. juli 2021 landet tre pelagiske trålere 1545 tonn Nordsjøsild for oppmaling til fiskemel og olje på Karmøy.
Dette illustrerer en trend som er blitt forsterket under den nåværende regjeringen: Fiskereguleringene er lagt opp slik at en større andel av fangstene av høykvalitets konsumfisk selges enten ubearbeidet til utlandet eller til oppmaling til mel og olje som råstoff for fiskefôr. I følge Norges Sildesalgslag ble i gjennomsnitt kun 58 prosent av fangstene av Nordsjøsild levert i Norge til konsumanvendelse av norske fartøy i 2018-20. Resten gikk til oppmaling til fiskemel og -olje
De tilsvarende tallene for 2013-17 var 88 prosent til konsum og 12 prosent til oppmaling. En sannsynlig årsak til at stadig mer av toppkvalitets konsumfisk anvendes til fiskemel og -olje, er at det ikke ser ut til å være noen omsetningsbegrensninger som sikrer at landingene går til den beste anvendelse – dvs. tilpasset konsumdustrien. Når både de tildelte kvotene og enkeltfangster fra hvert fartøy bare blir større og større - uten at fiskesalgslaget regulerer landingskvantumet etter konsumindustriens behov, blir det kun fiskemelfabikkene som er i stand til å ta unna slike store fangster på kort tid.
Denne fangst- og omsetningsformen bidrar til eventyrlige bedriftsøkonomisk lønnsomhet for de utvalgte rederier som er tildelt kvoter. Men er denne omsetningsformen i tråd med fiskesalgslagsloven av 2013 med et hovedformål «å medverke til ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av viltlevande marine ressursar» og Havressurslovens formål å styrke arbeidsplasser og bosetting i kystdistriktene.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Det følger av både fiskesalgslagslovens og havressurslovens formålsbestemmelser at lovene skal medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene. Bærekraftig forvaltning vil si at de viltlevende marine ressursene forvaltes slik at man oppnår en høyest mulig langsiktig avkastning, og dermed ikke svekker evnen til reproduksjon på lengre sikt. Det skal også legges til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning som gir et overskudd til samfunnet gjennom gode rammer for bestandsforvaltningen og førstehåndsomsetningen. Slike rammer har vi i blant annet havressursloven og fiskesalgslagsloven.
Kvotene settes på bakgrunn av vitenskapelige råd. Hvor stor andel av de fastsatte kvotene som tas årlig, påvirkes i stor grad av markedsmekanismene, som blant annet tilbud og etterspørsel. Jeg mener det vil være lite hensiktsmessig å endre på dette, for eksempel ved å tvinge næringen til å anvende råstoffet til bestemte produkter.
Fiskesalgslagene har en viktig oppgave med å legge til rette for konkurranse om råstoffet gjennom sine markedsplasser, og salgslagene og industrien oppfordres til å gå sammen om å finne gode løsninger knyttet til omsetningsvilkårene. Det vil imidlertid neppe oppleves som en forenkling for næringsutøverne at det politisk skal bestemmes anvendelse av råstoffet.
En direkte politisk regulering av hva råstoffet skal brukes til er etter min mening ikke hensiktsmessig. Reell tilgang på råstoff er vesentlig for norsk fiskeindustri. Det er svært viktig at norsk fiskeindustri sikres reell mulighet til å konkurrere om råstoffet for å ivareta fiskesalgslagslovens formål om bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning. Det er salgslagenes ansvar å legge til rette for dette, og at fiskesalgslagslovens bestemmelser om samfunnsmessig ansvar ivaretas. I motsatt fall kan fiskesalgslagsloven utfordres.
Derfor er det viktig å la markedskreftene operere mest mulig fritt, og all erfaring viser at det er disse mekanismene som sikrer næringsutøverne best priser i markedet, og dermed størst mulig lønnsomhet.