Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2734 (2020-2021)
Innlevert: 04.08.2021
Sendt: 05.08.2021
Besvart: 16.08.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Kan jeg be om en oversikt over hvilke felt på norsk sokkel som er elektrifisert med strøm fra land og hvor mye strøm hvert felt bruker, hvilke felt som er under elektrifisering og hvor mye strøm disse feltene vil bruke, og hvilke felt som er under planlegging for elektrifisering og hvor mye strøm det er beregnet at disse trenger, samt en kostnadsoversikt for de tre ulike felttypene; ferdig elektrifisert, under elektrifisering og under planlegging?

Begrunnelse

Elektrifiseringa av norsk sokkel er kostnadskrevende og trekker mye strøm. Ber om å få en oversikt over hvilke felt som har fått, får eller planlegges å elektrifiseres, og kostnadene for dette.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: I dag er følgende felt koblet til kraftnettet på land: Troll A, Gjøa, Vega, Ormen Lange, Valhall, Hod, Goliat, Johan Sverdrup og Martin Linge. Kraftforbruket fra disse feltene var i 2020 om lag 5 TWh.
Feltene Duva og Nova, som er under utbygging, skal begge kobles til Gjøa-plattformen og derigjennom bli knyttet til kraftnettet på land. De respektive rettighetshavergruppene har videre besluttet å koble innretningene: Edvard Grieg, Gina Krog, Sleipner A, samt Troll B og C til kraftnettet på land. Dette betyr at også feltene Solveig, Ivar Aasen, Gudrun, Sigyn, Utgard, Gungne, Fram og Byrding som er knyttet til en av disse innretningene vil ta i bruk kraft fra land. Når disse feltene får kraft fra land forventes etterspørselen etter strøm fra kraftnettet å øke til om lag 7,9 TWh i 2024.
De unngåtte utslippene fra olje- og gassvirksomheten som en følge av de gjennomførte og besluttede kraft-fra-land-prosjektene er anslått til om lag 4 mill. tonn CO2 per år. Effekten på de europeiske og globale utslippene er usikker, men mest sannsynlig vil slike tiltak innenfor EUs kvotesystem bidra til en begrenset reduksjon i europeiske og globale utslipp.
I tillegg til de gjennomførte og besluttede prosjektene utreder rettighetshaverne på flere olje- og gassfelt mulig fremtidig tilkobling til kraftnettet på land. Dette gjelder blant annet feltene Oseberg/Oseberg Sør, Snøhvit/Hammerfest LNG og enkelte felt på Haltenbanken i Norskehavet. I tillegg planlegges de nye, store utbyggingene av feltene Wisting og NOAKA drift basert på kraft fra land. Kraftforbruket i petroleumssektoren er derfor forventet å øke ytterligere fram mot 2030 som en følge av slike ombygginger på felt i drift og nye feltutbygginger, men hvor mye er avhengig av hvilke prosjekter som gjennomføres. Slike prosjekter er gjenstand for konkrete vurderinger fra sak til sak.
Kraft fra land er fram til i dag i all hovedsak besluttet i forbindelse med investeringsbeslutningen for utbyggingen av olje- og gassfeltene og er derfor en integrert del av den godkjente utbyggingsløsningen. Departementet har derfor ikke en oversikt over kostnadene ved de omtalte kraft-fra-land-prosjektene.
Jeg vil avslutningsvis vise til Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser som jeg la frem i juni. I meldingen gis det en nærmere omtale av kraft fra land til felt på norsk sokkel.