Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2741 (2020-2021)
Innlevert: 05.08.2021
Sendt: 05.08.2021
Besvart: 16.08.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Mener statsråden at forvaltningen i sin lovtolkning om delegering av legers oppgaver til medhjelpere er medisinsk forsvarlig og i tråd med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven?

Begrunnelse

Delegering av oppgaver i helsevesenet har som mål å gi bedre helsetjenester, økt effektivitet og kortere ventetider. Adgangen til å delegere til medhjelper er forankret i hpll. § 5. Helsepersonell som delegerer er selv ansvarlig for å vurdere og løpende kontrollere, at den enkelte medhjelpers kvalifikasjoner er tilstrekkelige til å overta hele eller deler av legens arbeide. Oppgavetildeling skal være personlig (ref. Rundskriv Hdir. IS 8-2012 hpl.) Helsepersonell kan ikke overlate sine oppgaver til en generell gruppe av helsepersonell, og oppgaven som delegeres må være tilstrekkelig definert eller avgrenset. Bruk av såkalte "generalfullmakter" vil det normalt ikke være adgang til, og det må gjøres en konkret helhetsvurdering. (Rundskriv I-6/2017 HOD). I forarbeidene til loven er det uttalt at «helsepersonell kan ikke instrueres av arbeidsgiver eller andre til å utføre handlinger som de anser for å være i strid med kravet til forsvarlighet eller med andre lovbestemte plikter» (Ot. prp. nr. 13 (1998–1999) del VIII pkt. 26).
En avtalespesialist er underlagt alvorlige sanksjoner etter at staten ved Helfo/Helseklage og Aust- Agder tingrett har lagt til grunn at allergivaksinasjoner i hans praksis skulle vært gjennomført ved bruk av medhjelper uten kontakt mellom lege og pasient. Helfo anfører at det er medisinsk unødvendig med en slik kontakt. Retten legger altså til grunn at Helfo kan overprøve legens egen medisinske vurdering av han finner det uforsvarlig å overlate denne oppgaven til medhjelper alene. Dette skjer også mot medhjelperes oppfatning om de anser pålagt autonomi i behandlingen som uforsvarlig.
Helfo angir som grunn at denne legens ansatte har så høy kompetanse at hans medhjelpere kan og skal jobbe autonomt, dog uten at den enkelte medhjelpers individuelle utdanning eller realkompetanse er utredet. Staten fremhever samtidig prinsipielt at det i andre legers praksis faktisk behøves legevurdering, også her uten at deres medhjelperes individuelle kvalifikasjoner er kjent eller undersøkt.
Allergivaksinasjon ved injeksjoner (SCIT) er en effektiv behandling men med risiko for allergisk sjokk. Legespesialistene og fagmiljøets forståelse er at det er medisinsk nødvendig med legevurdering i stor grad før selve injeksjonen kan utføres av medhjelpere.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det vises til en sak der en avtalespesialist har mistet retten til å praktisere for trygdens regning etter en avgjørelse fra Helfo i desember 2019. Legen saksøkte staten på bakgrunn av avgjørelsen, og begjæringen ble behandlet i tingretten i februar og mars 2020 uten at saksøker fikk medhold. Kjennelsen ble anket til lagmannsretten uten at saksøker fikk medhold, og deretter videre til Høyesterett. Høyesterett forkastet anken 18. mai 2020, og saken er derfor rettskraftig avgjort.
Denne saken omhandler blant annet avtalespesialistens bruk av takster i forbindelse med legetilsyn ved allergivaksinasjoner. Av de ovennevnte rettsavgjørelsene fremgår det hvordan konsultasjonene har foregått, basert på opplysninger fra den aktuelle legen. Sykepleiere med spesialkompetanse gjennomførte selve allergivaksinasjonen og legen var tilgjengelig og så til pasientene enten før, under eller etter vaksinen var satt. Han anslo at han brukte mellom 15-40 sekunder på hver konsultasjon. Spørsmålet under rettsforhandlingene var hvorvidt han hadde krav på refusjon for konsultasjon (takst 3ad) eller pasientkontakt (takst 1ad) i denne forbindelse. Det ble også stilt spørsmål om det var nødvendig med en konsultasjon ved "uproblematiske" vaksiner, men legens faktiske bruk av og delegering til medhjelpere var ikke diskutert.
Det er riktig at helsepersonell som delegerer oppgaver til medhjelpere selv er ansvarlig for å vurdere og fortløpende kontrollere at medhjelperens kvalifikasjoner er tilstrekkelige til å utføre det arbeidet som er blitt delegert. Det vil derfor være en del av legens vurdering om delegeringen er medisinsk forsvarlig. Den aktuelle saken omhandler imidlertid ikke en slik vurdering.
Når saken det stilles spørsmål om er blitt rettskraftig avgjort i rettssystemet, legger jeg for øvrig til grunn at forvaltningens tolkning av regelverket er riktig. Det må derfor en lovendring til dersom den aktuelle bestemmelsen skulle forstås på en annen måte.