Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): Hvor mange stillinger har staten lyst ut hvor arbeidstaker selv står fritt til å velge arbeidssted etter at ordningen ble lansert og hvor mange er ansatt med arbeidssted utenfor ordinært kontorsted?

Svar

Nikolai Astrup: Gjennom regjeringens nye Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre har vi tatt initiativ til en politikk som kan legge til rette for at statlige arbeidsgivere kan utnytte mulighetene som ligger i at medarbeidere i større grad kan arbeide stedsuavhengig/fra hele landet. Det handler om å utvikle løsninger der ansatte i staten kan jobbe i lokale kontorfellesskap i distriktene, utenfor virksomhetens ordinære arbeidsplass eller kontoradresse, og gjerne sammen med tilsatte fra andre virksomheter, enten offentlige eller private.
De statlige virksomhetene er ulike, både når det gjelder størrelse og hvilke oppgaver den enkelte virksomhet skal utføre. For noen statlige virksomheter vil det være avgjørende at de ansatte arbeider samlet på en fysisk lokasjon for å løse oppgavene på en god og effektiv måte. For andre virksomheter kan oppgaver like gjerne utføres fra et annet sted. Her vil det også kunne være variasjon internt i den enkelte virksomhet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeider nå et overordnet rammeverk for statlige virksomheter som vurderer stedsuavhengige arbeidsplasser. Dette arbeidet vil skje i dialog med relevante aktører som hovedsammenslutningene og Arbeidsgiverrådet i staten.
Selv om det er naturlig å avvente at det sentrale rammeverket kommer på plass, har det likevel ikke forhindret at enkelte virksomheter har lyst ut stillinger med fritt valg av arbeidsplass, slik f.eks. Nærings- og fiskeridepartementet gjorde i vår.
Når det gjelder spørsmålet om hvor mange statlige ansatte som per i dag er ansatt med arbeidssted utenfor ordinært kontorsted, har ikke departementet en slik samlet oversikt for alle statlige virksomheter. Her er det trolig store variasjoner mellom virksomhetene, og slike ordninger vil i stor grad være regulert i individuelle arbeidsavtaler. Jeg er likevel kjent med at etater som f.eks. Statens veivesen, Statens lånekasse og Mattilsynet praktiserer slike løsninger for noen av sine ansatte.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Spørsmål

Svar