Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2801 (2020-2021)
Innlevert: 13.08.2021
Sendt: 13.08.2021
Besvart: 20.08.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden til initiativ til å rydde opp i regelverk og rutiner for registrering av amerikanske biler?

Begrunnelse

Siden 2013 har det blitt ryddet mye opp i regelverket for godkjenning av biler i Norge. I 2018 forenklet vi importregelverket slik at nyere biler som hadde vært registrert i USA eller Canada ble likestilt med biler registrert i andre Europeiske land. Vi har også fått mulighet til å få norske skilter i rektangulært format, liknende det som blant annet brukes i USA. FrP har vært en pådriver for å få ryddet opp i dette.
Dessverre er det fortsatt byråkratiske utfordringer å rydde opp i når det gjelder registrering av biler fra USA. Nylig fikk jeg høre historien til en som hadde kjøpt en splitter ny Cadillac Escalade fra fabrikken i USA. Bilen ble kjøpt vi en forhandler i Norge. Problemene oppstod da bilen ankom landet og skulle godkjennes og registreres hos Statens vegvesen i Drammen. Den ene ansatte der som jobbet med dette ville ikke godta dokumentasjonen fra fabrikken og den europeiske importøren i Tyskland.
Det ble krevet at en fra den europeiske importøren i Tyskland skulle fysisk besiktige bilen og skrive ut dokumentasjon på at bilen kunne registreres i Tyskland. Denne personen kan naturligvis ikke reise til Norge for å gjøre denne besiktigelsen grunnet den pågående corona-pandemien. Det som ble foreslått som en løsning var å sende bilen til Tyskland og Hannover, få bilen godkjent der, for så å frakte den tilbake til Norge. Noe som både er tidkrevende og svært kostbart. Skulle bilen registreres i Tyskland før den igjen fraktes til Norge ville det bety importtoll til Tyskland og enda større kostander både i penger og tid.
Nye biler fra USA er trygge og tilfredsstiller kravene for å kunne kjøres på norske veier. Norske vegmyndigheter stiller også jevnbyrdige krav med det tyske vegmyndigheter gjør. Det er derfor ingen logikk i at det skal være så vanskelig å få registrert en fabrikkny amerikansk bil i Norge. Norske vegmyndigheter må kunne gjennomføre den samme kontrollen som den tyske vegmyndigheter gjør og som blir godtatt som grunnlag for registering i Norge. Det er også behov for å følge opp arbeidet med digitalisering og selvbetjente løsninger hos Statens vegvesen slik at flere tjenester som dette kan gjøres digitalt.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil først minne om at regelverket for import av brukte biler fra USA ble endret fra 1. juni 2017 etter en grundig utredning, og etter oppdrag og godkjenning fra daværende statsråd fra Fremskrittspartiet.
Norge er for øvrig gjennom EØS-avtalen forpliktet å følge EUs regler for godkjenning av kjøretøy. For biler og tilhengere til biler gjelder direktiv 2007/46/EF. I utgangspunktet skal kjøretøy som tas i bruk i Norge være godkjent i henhold til europeiske krav. For kjøretøy som ikke er EU-typegodkjent, gjelder en egen ordning etablert i direktivets artikkel 24 om såkalte “enkeltgodkjenninger“.
Ordningen for enkeltgodkjenning gjelder kjøretøy som aldri har vært registrert eller som på tidspunktet for søknad om godkjenning har vært registrert i mindre enn seks måneder. På enkelte områder aksepterer norske veimyndigheter oppfyllelse av amerikanske og japanske krav, jf. forordning (EF) nr. 183/2011. Det importeres og godkjennes jevnlig mange kjøretøy etter denne bestemmelsen til Norge.
For kjøretøy som har vært registrert i seks måneder eller mer i annet land gjelder ikke ordningen for enkeltgodkjenninger. For disse tilfellene har Norge nasjonale særregler for kjøretøy som oppfyller krav til godkjenning i USA eller Canada, jf. bilforskriften §§ 10a, 10b og 10c. Disse reglene er basert på Statens vegvesens vurdering av de føderale kravene i USA og Canada, utformet av Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS) og Canadian Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS). Statens vegvesen har vurdert at de føderale kravene er på et slikt nivå at de kan aksepteres ved bruktimport.
Videre er det et grunnleggende krav at alle kjøretøy som enkeltgodkjennes fremstilles fysisk for Statens vegvesen. Dette gjelder både nye og brukte kjøretøy. Ved enkeltgodkjenning foretas både identitetskontroll og kontroll av oppfyllelse av tekniske krav. Disse kontrollene er viktige både av hensyn til trafikksikkerheten og for å avdekke mulig juks rundt identitet. For bruktimport er kontrollene særlig viktige for å oppdage eventuelle ombygginger.
For øvrig er prosedyren for kontroll og godkjenning lik uavhengig om dette skjer i Tyskland eller Norge. I Tyskland kontrolleres kjøretøy ved en kontrollstasjon. Dette kan være en kontrollstasjon knyttet til eksempelvis de tekniske instituttene TÜV eller Dekra. Dersom det ikke ved denne kontrollen kan godtgjøres at kjøretøyet tilfredsstiller de relevante gjeldende tekniske krav, må det foretas en test av kjøretøyet. Dette utføres ved en teststasjon som har akkreditering til å utføre tester i samsvar med relevante rettsakter. Deretter godkjennes kjøretøyet på bakgrunn av denne testrapporten. Slik er også prosedyren i Norge. Statens vegvesen er godkjenningsmyndighet og godkjenner kjøretøy basert på testrapporter utstedt av uavhengig, akkreditert testinstans.
Av begrunnelsen til spørsmålet fremgår det ellers at bakgrunnen er en enkeltsak om import av ett konkret kjøretøy fra USA. Jeg kjenner ikke detaljene i den aktuelle saken, men ser uansett ikke at et slikt enkeltstående tilfelle gir grunnlag for på nytt å revidere bestemmelsene på dette området.