Roy Steffensen (FrP): Jeg er kjent med et par tilfeller der det er tvist mellom personer og staten om foreldelsesfrister. Tvistene dreier seg om foreldelsesfristen 3 år for å kreve erstatning begynner å løpe når man får et ugyldig vedtak mot seg, eller om fristen først begynner å løpe når vedtaket oppheves som ugyldig i klageinstans eller i retten som endelig avgjort.
Vil statsråden klargjøre hva som er riktig tidspunkt for når foreldelsesfrister skal begynne å løpe?
Begrunnelse
I en sak ble det varslet om en endring fra en statlig etat og gjort vedtak. Dette vedtaket ble det klaget på, slik man har anledning til å gjøre overfor offentlige instanser som kemneren, Lånekassen etc. etter henvisning til klageinstans i vedtaket.
Klagen ble behandlet av instansen som fattet vedtak og saksbehandlingen av klagen tok lang tid. Klager fikk ikke medhold. Klager klaget til høyere klageinstans og fikk fullt medhold på alle punkt etter ytterligere lang behandlingstid. Klager bestemte seg da for å gå til sak mot staten for å få erstatning for tap grunnet ugyldig vedtak og straffesanksjoner (tilleggsgebyr). Når det skjer, viser staten til foreldelsesfristen 3 år, som staten mener begynner å løpe i det øyeblikk man får et vedtak mot seg selv om det senere blir endelig opphevet som ugyldig, og ikke 3 år fra staten opphever det ugyldige vedtaket.
Det må med andre ord anlegges sak mot staten før man vet at vedtaket er ugyldig. Dersom sakene /rettighetene til borgerne løper ut på frist i påvente av endelig avgjørelse i saker hvor staten gjør feil settes publikum i en svært uheldig situasjon.