Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2856 (2020-2021)
Innlevert: 22.08.2021
Sendt: 23.08.2021
Besvart: 30.08.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvor stor andel av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien jobber hhv. i sesong- og helårsarbeid, hvor stor andel er bosatt hhv. i arbeidskommunen, en annen kommune i Norge eller i et annet land, hvordan fordeler de ansatte seg i forhold til statsborgerskap eller landbakgrunn, og hva er gjennomsnittlig årlig arbeidstid og gjennomsnittlig årslønn?

Begrunnelse

Det bes om at dataene så langt mulig oppgis for hvert fylke eller landsdel.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Mye av informasjonen som etterspørres av representanten finnes det ikke tall for i dag. Statistisk sentralbyrå (SSB) leverer relevant statistikk for sysselsetting etter næring. Ifølge Nofimas driftsundersøkelse i fiskeindustrien, som blant annet henter tall fra SSB, var den totale sysselsettingen i sjømatindustrien 11 600 personer i 2018.
Etter det jeg er kjent med, finnes det ikke offentlig statistikk over ulike bransjers bruk av innleid arbeidskraft, men ved å undersøke regnskapstall til utvalgte fiskeforedlingsbedrifter anslår Nofima at et sted mellom 18 og 24 pst. av arbeidsstokken er innleid under skreisesongen i den delen av sjømatindustrien som bearbeider hvitfisk. Faste, direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men for deler av sjømatnæringen kan det være krevende å tilby helårige arbeidsplasser. Det er lite vi får gjort med været eller fiskens biologi, og vi vil fortsatt måtte forholde oss til at etterspørselen etter arbeidskraft i sjømatindustrien vil variere i takt med sesongsvingningene. Vi har imidlertid flere tiltak som skal bidra til å dempe virkningene av disse svingningene, for eksempel ferskfiskordningen og levendelagringsbonus.
Sjømatindustrien sliter med å være konkurransedyktig i et norsk arbeidsmarked, men er svært konkurransedyktig i EØS-markedet. Rekruttering av ledelse, mellomledelse, teknisk personell og nøkkelpersonell skjer i hovedsak på ulike nasjonale nivåer, enten nasjonalt, regionalt eller lokalt. Ifølge Nofimas undersøkelser foretrekkes lokal arbeidskraft også i produksjonen, men mange sjømatindustribedrifter opplever at det er vanskelig å rekruttere og beholde lokal arbeidskraft. Fra 2003 til 2018 har andelen norske fast ansatte arbeidstakere sunket fra 88 pst. til 49 pst. Det økte innslaget av utenlandsk arbeidskraft kommer i første rekke fra EØS – fortrinnsvis fra Øst-Europa og Baltikum.
Allmenngjøring av minstelønnssatser for ansatte i sjømatindustrien trådte i kraft i 2015 for å hindre sosial dumping og sikre alle ansatte i sjømatindustrien anstendige arbeidsvilkår. Allmenngjøringen av minstelønnssatser har senere blitt videreført. Allmenngjort tarifflønn for en ufaglært produksjonsmedarbeider i fiskeindustrien er i 2021 på 189,30 kroner timen. Med et standardårsverk på 1 950 timer tilsvarer dette en årslønn på 369 135 kroner. Innleid arbeidskraft vil ha krav på samme minstelønn som faste ansatte.
Jeg er opptatt av sjømatindustrien og har derfor nedsatt et utvalg som skal gi råd om hvordan vi kan få økt bearbeiding og produksjon av bærekraftige sjømatprodukter i Norge. Sysselsetting er et av momentene utvalget skal se nærmere på. Sjømatnæringen utmerker seg som den næringen ved siden av landbruk som har størst andel av sysselsettingen utenfor sentrale strøk. Uten de utenlandske arbeiderne som bosetter seg i Norge eller reiser hit som sesongarbeidere, ville vi ha slitt med å bemanne en rekke næringer i Norge, deriblant sjømatnæringen. Utenlandske arbeidere er og forblir et viktig innslag i norsk fiskeindustri.
Stabil tilgang på råstoff og markedsadgang er helt grunnleggende for at vi skal kunne ha en fiskeindustri i Norge. Fiskeindustrien må også ha ordentlige arbeids- og lønnsvilkår for sine ansatte. Regjeringens betydelige satsing på marin forskning har også åpnet nye muligheter for flere helårlige arbeidsplasser. Både utviklingen av ny type fryseteknologi som er under utprøving i Båtsfjord og satsingen på torskeoppdrett vil kunne bidra til mer stabil tilgang på råstoff gjennom året. En differensiert fiskeflåte med både kyst- og havgående flåte er også viktig for leveranser gjennom hele året og i all slags vær. I tillegg har vi aktivt brukt både levendelagringsbonus og ferskfiskordningen for å støtte opp om fiskeindustrien. Fortsatt teknologiutvikling er også viktig for fiskeindustriens videre utvikling.