Skriftlig spørsmål fra Lene Westgaard-Halle (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2909 (2020-2021)
Innlevert: 30.08.2021
Sendt: 31.08.2021
Besvart: 16.09.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Lene Westgaard-Halle (H)

Spørsmål

Lene Westgaard-Halle (H): Vil statsråden ta initiativ til å stramme inn på regelverket for bruken av kreosot, og sørge for at kreosotimpregnert trevirke ikke blir brukt der det finnes andre alternativer?

Begrunnelse

Tjærestoffet kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Når kreosotimpregnert tre blir utsatt for sol, vil noe kreosotolje «svette ut» av treverket. Når treverket blir utsatt for vær og vind, skjer det en viss avdamping og utvasking av kreosot.
Kreosot ble brukt som impregneringsmiddel i trevirke i mange år, først og fremst i utendørskonstruksjoner som jernbanesviller, broer, stolper og lignende. Det står i regelverket at kreosot i utgangspunktet er forbudt, men at det finnes visse unntak, som for eksempel til yrkesmessig og industriell bruk, i havner og vannveier.
Ifølge Miljødirektoratet skal kreosot kun godkjennes for bruksområder det det ikke finnes alternativer. I dag har vi derimot flere selskaper som produserer kreosotfrie alternativer, slik som Wopas. Hallingdal-bedriften har utviklet giftfrie, 100 prosent resirkulerbare stolpeprodukter. Dette er ny, grønn industrivirksomhet i praksis.
Ved at regelverket i dag fortsatt tillater bruk av kreosot i tilfeller som impregnering av trevirke til brygger, fører blant annet med seg at innfasingen av miljøriktige produkter forsinkes. Norge burde sørge for at bruken av giftstoffet kreosot minimeres så mye som mulig, ikke bare på grunn av de åpenbare negative helse- og miljøfarlige konsekvensene, men også for å legge til rette for grønn og miljøriktig industri i Norge.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg takkar for spørsmålet. Som det går fram av vår nyleg publiserte handlingsplan for ein giftfri kvardag, er arbeidet med å få på plass fleire strenge internasjonale reguleringar av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlege stoff eit av dei viktigaste verkemidla for å nå dei nasjonale måla våre.
Kva gjeld bruk av kreosot har det lenge vore fokus på stoffets tvilsame eigenskapar, og det går føre seg forsking og utprøving for å finne alternative stoff og materiale både i Noreg og elles i Europa. Eg er derfor einig i at Norge må påverke bruken av kreosot. Både bruken av det aktive stoffet kreosot til impregnering, og bruk av kreosotimpregnert treverk regulerast av EU-regelverk, som er gjennomført i norsk rett.
Bruk av det aktive stoffet kreosot til impregnering regulerast gjennom biocidregelverket, der det stilles krav om godkjenning for bruk. Godkjenning gis berre for dei bruksområda der det ikkje finns reelle alternativ. Ettersom noverande godkjenningsperiode for kreosot utløpar 31. oktober 2021 går det føre seg eit arbeid med å vurdere om vidare godkjenning skal gis eller ikkje.
EUs komité for vurdering av biocidprodukt konkluderte i desember 2020 med at alle bruksområde for kreosot inneber uakseptabel helse- og miljørisiko. Det er derfor gjennomført ei offentleg høyring for å kartleggje om det finns bruk som er så viktig at å avslå fornya godkjenning vil få uforholdsmessige negative følgjer for samfunnet jamstilt med den risikoen som oppstår gjennom bruk av kreosot, for helsa til menneske og dyr eller miljøet.
I tilknyting til EU si vurdering av fornya godkjenning av kreosot til impregnering er Noregs posisjon at vi ikkje støttar videre godkjenning. Grunngjevinga for det er at vi meiner det finns tilstrekkelege alternative produkt/materiale for bruk i Noreg, eller at slike alternativ vil finns innan rimeleg tid. Gjennom tidlegare prosesser i ulike EU-komitéar har Noreg foreslått innstrammingar i handteringa av kreosotimpregnert treverk.
Om resultatet blir fornya godkjenning i EU er det likevel noko moglegheit for å redusere bruken i Noreg gjennom vidare prosess knytt til produktgodkjenningar nasjonalt.
Sjølve bruken av det impregnerte treverket regulerast òg gjennom EU sitt kjemikalieregelverk REACH. Regelverka avgrensar kva kreosotimpregnert trevirke kan brukast til og kva omsyn som må takast for å minimere risiko for helse og miljø.