Lars Haltbrekken (SV): Hvorfor trenerer norske myndigheter arbeidet i FNs menneskerettighetsråd med en anerkjennelse av retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø, og hvilke juridiske vurderinger mener Norge det er nødvendig å utrede før man stiller seg bak et slikt initiativ?
Begrunnelse
NRK melder 30. august at Norge blir møtt med skarp kritikk fra både eksperter og viktige sivilsamfunnsorganisasjoner, grunnet posisjonen norske myndigheter har tatt i arbeidet med å få enighet om en uttalelse fra FNs menneskerettighetsråd om retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø.
Norge skal angivelig latt være å stille seg bak et støttebrev fra en rekke stater, deriblant andre nordiske land. I tillegg ønsket ikke Norge å stille seg bak at en «ønsket velkommen» en anerkjennelse av disse rettighetene, men heller at det skulle «tas til etterretning».
For meg er det uforståelig at regjeringen ser ut til å ville bidra til en trenering av Menneskerettighetsrådets anerkjennelse. Dette spesielt fordi Norge gjentatte ganger har støttet liknende initiativer i internasjonale organer.
Til NRK uttaler statssekretær i Utenriksdepartementet Jens Frølich Holte (H) at det fortsatt arbeides med «juridiske vurderinger», og at «et viktig utgangspunkt for Norge er at politikken på klima- og miljøområdet utvikles av folkevalgte organer som står til ansvar for velgerne i demokratiske valg, og ikke av domstolene». Det er i dette øyemed interessant å få forklart hvordan regjeringen mener at en anerkjennelse i Menneskerettighetsrådet kan utfordre dette prinsippet.