Jenny Klinge (Sp): I perioden 2014-2020 ble det brukt om lag 6 milliarder kroner på konsulenter i politietaten. Politidirektoratet, Politiets IKT-tjeneste og Politiets Fellestjeneste har vokst fra et årsgjennomsnitt på 483 årsverk i 2013 til 1218 i 2020. Dette er mer enn veksten i politidistriktene Innlandet, Sør-Øst, Agder, Sør-Vest, Møre og Romsdal samt Finnmark – til sammen.
Hvor mye av denne personellveksten og konsulentbruken har gått til digitalisering av våpensøknader og hva er kostnadsestimatet for å digitalisere disse søknadene?
Begrunnelse
Statsråden hevder på sin Facebook-side at kutt i de ovennevnte forvaltningsenhetene setter forenklingsprosjekter i politiet i fare. Det kan da være interessant å vite hvor mange av de 1218 årsverkene i POD, PIT og PFT samt 6 milliarder kronene til konsulenter som har vært brukt for å digitalisere våpenforvaltninga eller andre digitale tjenester for publikum.
Som kjent er det verken en sikker chatte-funksjon mellom politiet og innbyggerne og kun noen få kriminalitetstyper kan anmeldes på nett. Ett skritt på veien i digitalisering av våpensøknader ble foretatt i september 2021, 7 år og 11 måneder etter at regjeringen tiltrådte. Man kan derfor lure på hvor mange ansatte, konsulenter og milliarder som behøves i politietaten for å få til noe som bla. Skatteetaten og Lånekassen gjennomførte for flere år siden, nemlig sikre brukervennlige tjenester på digitale plattformer.
Saksbehandlingstida på våpensøknader har vokst kraftig etter den såkalte nærpolitireform, så politiet hadde faktisk god evne til å håndtere slike søknader raskt før reforma og også uten at søknadene var digitalisert tidligere. Mange steder gikk det bare noen dager eller få uker. Økninga i tidsbruk er uforståelig og kritikkverdig, men når regjeringa først har forårsaka saksbehandlingstider på over et halvt år noen steder, er det opplagt et godt grep å få gi et tilbud om digitalisert våpensøknad for dem som ønsker det.