Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:72 (2021-2022)
Innlevert: 19.10.2021
Sendt: 19.10.2021
Besvart: 26.10.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva er regjeringens politikk for tobakksalternativer som er mindre skadelige enn tradisjonelle sigaretter?

Begrunnelse

Mer enn 100 helseeksperter ber ifølge news.com WHO om å gå bort fra deres negative holdning hva angår blant annet elektroniske sigaretter. Ekspertene slår fast at WHOs restriktive linje når det kommer til blant annet e-sigaretter potensielt kan koste millioner av liv.
Tobakk er kun omtalt i en setning i Hurdalsplattformen hvor den slår fast at regjeringen skal videreføre en restriktiv tobakkspolitikk. Spørsmålsstiller ser ingen motsetning mellom en restriktiv tobakkspolitikk og det å tilrettelegge for mindre skadelige tobakksprodukter. Røykfrie alternativer er bedre for folkehelsen, og enhver som lar være å røyke eller klarer å slutte med tradisjonelle sigaretter er en seier for folkehelsen.
Når store internasjonale organisasjoner som WHO angriper alle røykfrie produkter som snus, oppvarmet tobakk og e-sigaretter er det en risiko for folkehelsen. For at flere skal stumpe røyken, må mindre skadelige alternativer kunne konkurrere ut sigarettene, med informasjon om forskjellene i skadepotensial og tilgjengelighet.
Spørsmålsstiller håper derfor at helseministeren vil avklare hva som er regjeringens politikk på dette området, og at regjeringen vil legge til rette for en fornuftig tobakkspolitikk.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I Hurdalsplattformen fremkommer det at regjeringen vil «videreføre en restriktiv tobakkspolitikk». Norge har siden 1970-tallet gått i front når det gjelder å bekjempe de enorme skadevirkningene av tobakksbruk, og med gode resultater. Andelen dagligrøykere i befolkningen er redusert fra 42 pst. i 1973 til 9 pst. i 2020. Blant unge (16–24 år) er andelen røykere tilsvarende redusert fra 44 pst. til 1 pst. Parallelt er det iverksatt tiltak og tatt i bruk virkemidler som avgifter, informasjons- og holdningskampanjer, helseadvarsler, aldersgrenser, reklameforbud mv.
Utfordringene innen feltet har til dels endret seg de siste årene. Tobakksindustrien har lansert en rekke nye produkttyper og appellerer til nye brukergrupper, særlig kvinner og unge.
Når det gjelder e-sigaretter, er det en kjent sak at det er en viss faglig uenighet blant forskere om hvilken tilnærming som er den riktige. Norge har i dag et forbud mot e-sigaretter med nikotin. Når EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU innlemmes i EØS-avtalen, vil det norske forbudet erstattes av en registreringsordning. Tanken bak har vært at e-sigaretter skal gjøres tilgjengelige for voksne røykere som ikke klarer eller vil slutte, samtidig som det er viktig å hindre bruk blant unge. Ny kunnskap og erfaringer fra andre land viser at e-sigaretter kan få appell blant unge og at de ikke har dokumentert effekt på røykeslutt.
Videre ble det i sommer innført en ny godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter, som skal sørge for at produkter som kan virke tiltrekkende på barn og unge eller bidra til normalisering av tobakksbruk ikke kommer på det norske markedet.
Jeg vil følge med på hvordan disse nye ordningene fungerer i praksis og gjøre nødvendige justeringer etter hvert som vi får mer kunnskap og erfaring.
Verdens helseorganisasjon er en viktig faglig premissleverandør for kunnskapsbasert tobakkspolitikk. Norge er også part i tobakkskonvensjonen. Alle konvensjonsparter er forpliktet til å ha oppdaterte tobakksstrategier. Den nasjonale tobakksstrategien 2019–2021 utløper i år, og arbeidet med å utarbeide en ny strategi er påbegynt. Der vil jeg komme nærmere tilbake til hvilke tiltak regjeringen anser som aktuelle for å oppnå tobakksskadelovens langsiktige målsetning om et tobakksfritt samfunn.