Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:118 (2021-2022)
Innlevert: 22.10.2021
Sendt: 22.10.2021
Besvart: 29.10.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden legge handling bak ord og sørge for at pasienter får tilgang til lovende behandling i kliniske studier og få ned sosiale forskjeller i helse?

Begrunnelse

På onsdag kunne vi lese i Dagsavisen om Gulistan Ekiz som har fått en alvorlig kreftsykdom som ikke har latt seg knekke med kreftbehandlingen som tilbys her i Norge. Det eneste som er igjen for henne her i Norge, er lindrende behandling i påvente av at hun dør. Men Gulistan har et håp. I USA finnes en klinisk studie med en banebrytende behandling som har reddet andre pasienter i samme situasjon. Hun har etter råd fra legen sagt ja til å være med i denne studien. Det er ingen garantier, men om hun blir med, har hun berettiget håp om å bli frisk.
Men for å få bli med, må familien Ekiz ut med et par millioner, kanskje mer. For selv om selve behandlingen betales av produsenten, er det andre kostnader knyttet til å være med i studien. Den norske stat vil ikke ta regningen, på tross av at Gulistan har en så sjelden tilstand, og behandlingen så avansert, at det er høyst usannsynlig at slike kliniske studier legges til Norge. På tross av at det er et uttalt mål i handlingsplanen for kliniske studier at det skal bli mer likeverdig mulighet for deltakelse i kliniske studier i utlandet for pasienter som kan ha nytte av det.
Familien Ekiz er helt vanlige folk. Selv om kostnadene vil være en stor belastning, velger de likevel å betale av egen lomme. Det er også uklart om hun ville fått dekket utgiftene om hun hadde vært ved et annet helseforetak, fordi det er ulik praksis i slike tilfeller. Saken viser med all tydelighet hva som er galt med helsepolitikken i Norge, og den er langt fra unik. Det blir stadig større sosiale forskjeller og en todeling av helseomsorgen, og folk får ikke tilgang til forsvarlig behandling.
Selv om det er åpning i dagens regelverk for at pasienter kan få tilgang til studier som dette har både Kreftforeningen og en rekke andre brukerorganisasjoner i lang tid påpekt at hele lovverket i sin helhet er modent for en modernisering. Et uklart regelverk fører i dag til at vi får ulik praksis i ulike deler av landet, og det er nesten helt umulig for de som skal bruke loven – pasienter, klinikere og sykehusledere – å forstå hvilke rettigheter som faktisk følger av loven. Statsråden bør sørge for en opprydding i regelverket, slik at pasienter og klinikere forstår loven og slik at norske pasienter får oppfylt viktige rettigheter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vi er tydelige i Hurdalsplattformen på at vi vil at norske pasienter skal ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok. Målet med vår helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.
Innholdet i retten til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven og grensen mot utprøvende behandling er gjort rede for i rundskriv 1-4/2019 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Pasienter har ikke krav på utprøvende behandling. Det kommer ikke eksplisitt til uttrykk i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b og prioriteringsforskriften § 2, men vilkåret om at pasienten skal ha forventet nytte av helsehjelpen i prioriteringsforskriften § 2 forutsetter at det skal foreligge dokumentasjon av nytten av tiltaket. Ved utprøvende behandling foreligger det ofte noe, men ikke tilstrekkelig, dokumentasjon av metodens effekt og sikkerhet. I merknaden til prioriteringsforskriften § 2 står det:

"Retten til nødvendig helsehjelp omfatter ikke eksperimentell eller utprøvende behandling. (…)".

Det står i rundskrivet at

"Det er viktig å understreke at handlingsrommet for å tilby utprøvende behandling er stort. Det er ikke slik at utgangspunktet er at utprøvende behandling er uforsvarlig eller ulovlig. Tvert imot er det ønskelig og nødvendig for å utvikle medisinen at det tilbys utprøvende behandling til norske pasienter. Dersom det er snakk utprøvende behandling som er kostbar eller medfører risiko, bør slike beslutninger forankres i lederlinjen."

I nasjonal veileder for utprøvende behandling står det at pasienter ikke skal betale for utprøvende behandling tilbudt av den offentlige helsetjenesten. Pasienter som ikke har fått tilbud om utprøvende behandling i den offentlige helsetjenesten, men velger å sette i gang slik behandling privat, enten ved privat sykehus i Norge eller ved å motta behandling i utlandet, må dekke behandlingen selv.
For noen pasienter kan det være begrensede muligheter for deltakelse i kliniske studier i Norge. Det gjelder særlig pasienter med sjeldne tilstander og diagnoser. For disse pasientgruppene er det en mulighet etter prioriteringsforskriftens § 3 Helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge. Denne sier at i spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilfeller få utprøvende behandling i utlandet, som gis som en del av en vitenskapelig studie. Det er ansvarlig helseforetak som må vurdere om en pasient skal henvises til en klinisk studie i utlandet og om kostnadene skal dekkes.
Jeg tolker stortingsrepresentantens kommentar til varierende praksis til å gjelde for stor variasjon i praksis for henvisning av pasienter til kliniske studier i utlandet. Det er jeg i så fall enig med henne i. Jeg støtter derfor innholdet og retningen i den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier hvor det står at de regionale helseforetakene vil få i oppdrag å utrede en felles praksis for henvisning av voksne pasienter til kliniske studier i utlandet, fortrinnsvis Norden. Formålet med arbeidet skal være å bidra til et mer likeverdig tilbud om deltakelse i kliniske studier i utlandet for pasienter som kan ha nytte av det. Jeg ser at aktørene jobber godt med oppfølging av handlingsplanen. Det er likevel noen tiltak jeg vil ønske å legge mer trykk på. Dette vil jeg komme tilbake til i styringsdokumentene for 2022.