Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:139 (2021-2022)
Innlevert: 25.10.2021
Sendt: 26.10.2021
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 03.11.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Vil regjeringen bidra med økonomisk støtte til studenter som nå sliter med å betale høye strømregninger, for eksempel en midlertidig tilskuddsordning gjennom Lånekassen for høstmånedene 2021?

Begrunnelse

Regjeringen foreslår i Prop. 8 S (2021–2022) en ekstra utbetaling i november til mottakere av bostøtte i områdene med høyest strømpriser. Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning, som omfatter alle over 18 år, med unntak av de fleste studenter. Dermed vil ikke studentene omfattes av den ekstra utbetalingen.
I Norge er fattigdomsgrensen beregnet til 250.000 kroner, mens studiestøtten kun er på 126 000 kroner. For studenter med ingen eller med lav inntekt utover studiestøtten er det krevende å betale denne type uforutsette utgifter. Mange studenter leier gamle leiligheter med dårlig isolasjon, panelovner og høyt strømforbruk. Derfor rammes de ekstra hardt av de høye strømprisene vi nå har i deler av landet.
Vi vet fra tidligere undersøkelser at godt over halvparten studentene låner penger som følge av dårlig økonomi, og at 25 prosent av studentene har lånt penger ved bruk av kredittkort eller forbrukslån. Dette er høye tall og kan gi store økonomiske konsekvenser også etter endt studietid.
MDG mener regjeringen må vurdere å opprette en midlertidig tilskuddsordning for høsten 2021 som studentene kan søke på i områdene med høyest strømpriser. Den kan administreres av Lånekassen, og bør komme på plass raskest mulig.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Spørsmålet er stilet til kunnskapsministeren, men besvares av meg som rette statsråd.
Kraftprisene har høsten 2021 vært høye i deler av landet. Dette gjør at mange får høyere utgifter til oppvarming av boligen, noe som er spesielt utfordrende for dem med lave inntekter. Regjeringen har derfor foreslått en ekstraordinær utbetaling til husstander som mottar bostøtte i de delene av landet med høyest strømpris jf. Prop. 8 S (2020-2021). Bostøtten er en behovsprøvd rettighetsordning som skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Ekstrautbetalingen er målrettet mot denne målgruppen. Studenter som har rett til lån og stipend i Lånekassen kvalifiserer ikke for ordningen med bostøtte.
Lånekassen har ikke egne søknadsbaserte ordninger for studenter med varierende eller tidsbegrenset behov for ekstra økonomisk støtte. Utdanningsstøtteordningene i Lånekassen er universelle og rettighetsbaserte, der den enkelte må oppfylle diverse vilkår for å ha rett på støtte. Disse vilkårene ligger fast og er i all hovedsak like for alle, da ordningene i Lånekassen skal gjelde for svært mange i ulike livssituasjoner.
Fordi ordningene Lånekassen forvalter i all hovedsak er rettighetsbaserte er behandling av søknader om lån og stipend standardiserte, og Lånekassen har kommet langt i å digitalisere tjeneste sine. De fleste søknader om lån og stipend behandles helmaskinelt og Lånekassen har i liten grad kapasitet til utstrakt manuell saksbehandling eller skreddersøm av løsninger for ulike grupper. Det innebærer at det ikke på kort varsel er praktisk mulig for Lånekassen å saksbehandle søknader om økonomisk støtte for nyetablerte ordninger. De har ikke manuell saksbehandlingskapasitet til det, og utviklingen av en digital løsning innebærer en betydelig lenger tidshorisont.
Lånekassen har heller ingen mulighet til å skille mellom hvem som evt. har behov for ekstra økonomisk støtte eller ikke, dvs. behovsprøve nåtidssituasjonen til den enkelte student. Lånekassen har bare tilgang til informasjon om studentenes økonomi i ettertid, når Lånekassen innhenter tall fra skatteoppgjøret i forbindelse med kontroll av ulike ordninger. Dersom utdanningsstøtten skal økes som løsning på umiddelbare likviditetsproblemer, må dette gjøres likt for alle, basert på en rettighet. En slik flat økning til alle studenter har en betydelig kostnad, som regjeringen ikke nå ser det er grunnlag for å prioritere.