Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:180 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 29.10.2021
Besvart: 05.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): Stortinget i Prop. 83. L (2020-2021) å åpne for å kreve tre års ekstra botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse i saker med brudd på utlendingsloven som et alternativt tiltak. Komiteen skriver i merknad at endringene er ment å gi større fleksibilitet i særlige tilfeller, herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet til barn som berøres av vedtaket.
Hvordan blir disse hensynene, som komiteen pekte på, vektet i konkrete saker?

Begrunnelse

Stortinget vedtok tidligere i år lovendringer i Prop. 83. L (2020-2021) om å åpne for å kreve tre års ekstra botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse i saker med brudd på utlendingsloven som et alternativt tiltak. Komiteen skriver i merknad at endringene er ment å gi større fleksibilitet i særlige tilfeller, herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet til barn som berøres av vedtaket. Likevel finnes nye eksempler på saker der forelder som søker familieinnvandring ikke får innvilget permanent oppholdstillatelse, på tross av hensyn til vedkommende og vedkommendes ektefelle som er norsk statsborger sine felles barn. Forelderen kan kun oppholde seg midlertidig i Norge, og må reise frem og tilbake under klagebehandlingen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Representanten Øvstegård henviser i sitt spørsmål til endringer i utlendingsloven som Stortinget vedtok tidligere i år med grunnlag i Prop. 83 L (2020-2021).
Lovendringene gikk blant annet ut på at når en utlending har overtrådt utlendingsloven på en slik måte at det kan være grunnlag utvisning (som innebærer plikt til utreise og et fremtidig innreiseforbud), skal det i stedet for utvisning kunne stilles krav om inntil tre års ekstra botid i Norge for å få permanent oppholdstillatelse (ut over det ordinære kravet til tre eller fem års botid for permanent oppholdstillatelse som ellers gjelder).
Formålet med lovendringene ble beskrevet slik i avsnitt 2.4.3.1 i lovproposisjonen:
«Formålet med forslaget til bestemmelse om å stille krav til tilleggstid allerede i tilknytning til utvisningsvurderingen, er:
- Å åpne for bruk av tilleggstid som et alternativ til utvisning i noen særlige tilfeller hvor det ellers kan være uklart om utvisning ville være uforholdsmessig eller ikke.
- Å sikre at det kan vurderes en utlendingsrettslig reaksjon i tilfeller hvor utlendingen har overtrådt utlendingsloven, men hvor vedkommende ikke blir utvist, og hvor det per i dag heller ikke treffes vedtak om noen annen forvaltningsreaksjon.»
Under drøftingene av det første formålet (dvs. å kunne anvende tilleggstid i stedet for utvisning) i proposisjonens avsnitt 2.4.3.5, viste departementet til at det ikke var meningen å legge opp til noen generell oppmyking i utvisningspraksis, men at den nye reaksjonsmuligheten ville gi «noe mer rom for fleksibilitet i særskilte tilfeller». Departementet pekte i denne sammenheng også spesielt på saker hvor det gjør seg gjeldende særskilte hensyn knyttet til barn. Departementet oppfatter det slik at også de sammenfallende merknadene fra Komiteen i Innst. 343 L (2020-2021) er knyttet til det første formålet om å anvende tilleggstid som et alternativ til utvisning hvor det ellers kan være uklart om utvisning vil være uforholdsmessig. Det siteres følgende fra Komiteens merknader:
«Komiteen registrerer at det fra regjeringens side fremholdes at de nye reglene om tilleggstid ikke skal danne grunnlag for noen generell oppmyking av praksis med hensyn til utvisning av utlendinger som overtrer utlendingsloven. Endringene er ment å gi større fleksibilitet i særlige tilfeller, herunder i saker hvor det gjør seg gjeldende spesielle hensyn knyttet til barn som berøres av vedtaket.»
Når det gjelder det andre hovedformålet med de nye reglene (å sikre at det kan vurderes en utlendingsrettslig reaksjon i tilfeller hvor utlendingen grovt har overtrådt utlendingsloven, men hvor det f.eks. på grunn av vern mot utsendelse ikke er aktuelt med utvisning) bemerket departementet blant annet følgende i avsnitt 2.4.3.1 i lovproposisjonen:
«Når det gjelder det andre formålet, har flere høringsinstanser vært kritiske til en ny og omfattende praksis med å ilegge krav til tilleggstid overfor utlendinger som har brutt utlendingsloven, men som i dag ikke utvises fordi dette ville være uforholdsmessig eller i strid med returvernet.
[…]
Departementet understreker […] at det ikke vil være noen plikt til å ilegge krav til tilleggstid. Det kan foretas en hensiktsmessighetsvurdering, slik at det i første rekke kan prioriteres å ilegge krav til tilleggstid i de særlige alvorlige tilfellene, og det kan legges vekt på utlendingens personlige situasjon mv.»
Komiteen har på sin side bemerket følgende om bruk av tilleggstid ut fra dette andre hovedformålet:
«Etter dagens regelverk står utlendingsmyndighetene uten reaksjonsmuligheter overfor utlendinger som har brutt utlendingsloven, men som av hensyn til barna ikke blir utvist. Komiteen merker seg at lovforslaget vil gi reaksjonsmuligheter i slike tilfeller.»
Komiteflertallet hadde ellers ingen merknader til departementets vurderinger på dette punkt.
De nye lovbestemmelsene trådte i kraft 10. september 2021, og det er derfor for tidlig å si noe om hvilken anvendelse de har fått i praksis.