Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil justisministeren klargjøre at barneforlovelser er kriminalisert og hvor grenseoppgangen for barneforlovelser går?
Begrunnelse
Årets TV-aksjon har satt fokus på et viktig tema: barneekteskap. Plan-Norge opplyser om at hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden. Dette utgjør 12 millioner jenter i løpet av ett år. Som en ringvirkning av koronakrisen, kan ytterligere 10 millioner jenter bli giftet bort innen 2030. Kampen mot barneekteskap er derfor viktigere enn noen gang.
Barneekteskap bremser utvikling, opprettholder fattigdom og hindrer demokrati. Jentene som giftes bort mister ofte muligheten til å gå på skole, og sjansen for at de utsettes for vold og overgrep øker. Barneekteskap har lenge vært forbudt etter norsk rett jf. Ekteskapsloven § 1 a og b, §16 og strl. §253.
Barneforlovelser faller innenfor Barnelova § 30 a. som tydeliggjør at barneforlovelser ikke er rettslig bindende. Selv om en slik forlovelse ikke er en bindende kontrakt i Norge, kan dette oppleves veldig bindende for familien og barnet, og familiemedlemmer i utlandet. Det kan også skape mye redsel i barns liv. Røde kors-telefonen oppgir at det i enkelte situasjoner nettopp kan være vanskelig å skille mellom overtalelse, press og tvang. Derfor er det viktig og et behov for en tydelig lov som klargjør at barneforlovelser er forbudt.
Det ble for få år siden inntatt i strl. §253 bokstav B at man likestiller utenomrettslige tvangsekteskap med sivilrettslig inngåtte tvangsekteskap og at inngåelse av «ekteskapslignende forbindelse» er straffbart. Når lovteksten entydig kriminaliserer «tvangsekteskap» fremstår det ikke tilstrekkelig klart når det mer allmenne begrepet «barneforlovelser» ikke fremgår direkte av bestemmelsen. For SV er det viktig at lovens preventive effekt styrkes gjennom at ordlyden tydeliggjøres og oppfordrer regjeringen til å se på dette.
SV mener klart at barneforlovelser er et grunnleggende brudd på barns rettigheter og ønsker at regjeringen klargjør at barneforlovelser er forbudt.