Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:193 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 05.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil justisministeren klargjøre at barneforlovelser er kriminalisert og hvor grenseoppgangen for barneforlovelser går?

Begrunnelse

Årets TV-aksjon har satt fokus på et viktig tema: barneekteskap. Plan-Norge opplyser om at hvert tredje sekund blir en jente giftet bort et sted i verden. Dette utgjør 12 millioner jenter i løpet av ett år. Som en ringvirkning av koronakrisen, kan ytterligere 10 millioner jenter bli giftet bort innen 2030. Kampen mot barneekteskap er derfor viktigere enn noen gang.
Barneekteskap bremser utvikling, opprettholder fattigdom og hindrer demokrati. Jentene som giftes bort mister ofte muligheten til å gå på skole, og sjansen for at de utsettes for vold og overgrep øker. Barneekteskap har lenge vært forbudt etter norsk rett jf. Ekteskapsloven § 1 a og b, §16 og strl. §253.
Barneforlovelser faller innenfor Barnelova § 30 a. som tydeliggjør at barneforlovelser ikke er rettslig bindende. Selv om en slik forlovelse ikke er en bindende kontrakt i Norge, kan dette oppleves veldig bindende for familien og barnet, og familiemedlemmer i utlandet. Det kan også skape mye redsel i barns liv. Røde kors-telefonen oppgir at det i enkelte situasjoner nettopp kan være vanskelig å skille mellom overtalelse, press og tvang. Derfor er det viktig og et behov for en tydelig lov som klargjør at barneforlovelser er forbudt.
Det ble for få år siden inntatt i strl. §253 bokstav B at man likestiller utenomrettslige tvangsekteskap med sivilrettslig inngåtte tvangsekteskap og at inngåelse av «ekteskapslignende forbindelse» er straffbart. Når lovteksten entydig kriminaliserer «tvangsekteskap» fremstår det ikke tilstrekkelig klart når det mer allmenne begrepet «barneforlovelser» ikke fremgår direkte av bestemmelsen. For SV er det viktig at lovens preventive effekt styrkes gjennom at ordlyden tydeliggjøres og oppfordrer regjeringen til å se på dette.
SV mener klart at barneforlovelser er et grunnleggende brudd på barns rettigheter og ønsker at regjeringen klargjør at barneforlovelser er forbudt.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler representantens syn på viktigheten av å forebygge og bekjempe barneekteskap og tvangsekteskap. Ekteskap som inngås i ung alder eller mot barnets vilje kan få store negative konsekvenser for dem det gjelder, slik som tapt skolegang og økt risiko for vold og overgrep i nære relasjoner.
Et ekteskap skal være basert på fri vilje. En avtale om ekteskap som foreldre eller andre inngår på vegne av et barn, gjerne omtalt som barneforlovelser, er derfor ikke rettslig bindende etter norsk rett, jf. barneloven § 30 a.
En slik avtale om ekteskap kan etter omstendighetene også være straffbar. Dersom avtalen inngås mot barnets vilje og ved bruk av tvang, vil handlingen kunne rammes av straffeloven §§ 251 eller 252 om ulovlig tvang. Hvis avtalen senere leder til et ufrivillig ekteskap eller en ekteskapslignende forbindelse, vil forholdet omfattes av straffeloven § 253 om tvangsekteskap. I noen tilfeller kan det også tenkes at selve avtalen om å inngå ekteskap vil betraktes som en ekteskapslignende forbindelse som rammes av straffeloven § 253 om tvangsekteskap, fordi avtalen i stor grad oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene. Hvis det i forbindelse med avtaleinngåelsen har vært innslag av vold eller mishandling, kan handlingen rammes av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner.
Jeg utelukker ikke at det kan være grunn til å vurdere endringer i den strafferettslige reguleringen av avtaler om ekteskap som foreldre eller andre inngår på vegne av barn. En særskilt strafferettslig regulering av slike avtaler reiser imidlertid en del krevende spørsmål, som eventuelt må utredes nærmere før det kan være aktuelt å foreslå lovendringer.