Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:200 (2021-2022)
Innlevert: 29.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 08.11.2021 av landbruks- og matminister Sandra Borch

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Hva anslår statsråden vil bli konsekvensene for norske jordbrukere og forbrukere av EUs rammeverk for bærekraftige matsystemer, støtter hun økte kostnader for jordbruk og forbrukere, og deltar Norge i EU-kommisjonens arbeid for å utvikle dette rammeverket – eventuelt på hvilken måte?

Begrunnelse

Nationen omtaler 29. oktober en åpen høring om EUs rammeverk for framtidens bærekraftige matsystemer. Målet fra EU-kommisjonen er å redusere utslippene fra matproduksjon, sikre det biologiske mangfoldet, forhindre klimaendringene, og minske overvekt og sykdommer som kreft. Dette skal være en del av en felles landbrukspolitikk og strategien «Fra jord til bord», en del av «The European Green Deal» - Europas grønne giv på norsk. I følge Nationen er det jordbrukerne og forbrukerne som må betale for kostnadene for EU-kommisjonens planer.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Europakommisjonen la 20. mai 2020 fram Farm to Fork-strategien (F2F), som skal utgjøre en hjørnesten i Europas grønne giv.
Strategien skal redusere miljø- og klimafotavtrykket fra matproduksjonen, beskytte innbyggernes helse, og sikre levebrødet til de økonomiske aktørene. Strategien skal også bidra til gjennomføring av 2030 agendaen med bærekraftsmålene, Paris-avtalen, og målene under Biodiversitetskonvensjonen. Med F2F ønsker Europakommisjonen at EU skal bli en global premissgiver og sette gullstandarden for bærekraftige matsystemer.
Norge og Island oversendte i mars 2021 en felles EFTA-kommentar til EU, hvor det uttrykkes en generell støtte til arbeidet for bærekraftige matsystemer, og hvor det videre pekes på elementer i strategien som er viktige for EFTA-statene.
Hele matkjeden omfattes av strategien, det vil si naturgrunnlag, innsatsvarer, primærproduksjon, foredling, transport, distribusjon, verdiskaping, omsetning og markedsføring. Atferdsendring omfattes også for å fremme sunt og bærekraftig kosthold, forbedret helse og redusert matsvinn. Omstillingen skal understøttes av EUs felles landbrukspolitikk og fiskeripolitikk.
De varslede initiativene i strategien dekker områder som både er innenfor og utenfor EØS-avtalen. Store deler av regelverket på matområdet blir direkte berørt fordi en lang rekke initiativer er varslet innenfor EØS-relevant regelverk. Samtidig er mye uavklart og den fremtidige utformingen av initiativene vil også avgjøre hva som faller inn under EØS-avtalen.
Jeg viser til at den norske landbrukspolitikken, herunder markedspolitikken, ikke er en del av EØS-avtalen. Utfordringene på landbruksområdet, som ligger til grunn for initiativene i strategien, er forøvrig i stor grad felles mellom Norge og EU. Et bærekraftig landbruk er et hovedmål i vår nasjonale landbrukspolitikk og følges opp gjennom hele verdikjeden, jf. gjennom jordbruksoppgjøret, klimameldingen, bærekraftsmeldingen, klimaavtalen mellom jordbruket og staten, og bransjeavtalen om matsvinn.
På dette tidspunkt er det vanskelig å vurdere de økonomiske konsekvensene av Farm to Fork strategien for norske forbrukere og i jordbruket, både med hensyn til nytt EØS-relevant regelverk og eventuelle indirekte effekter for Norge av endringer i EUs landbrukspolitikk.
Mitt departement, Landbruks- og matdepartementet, sammen med andre berørte departementer, Mattilsynet og EU-delegasjonen i Brussel, følger arbeidet i EU med oppfølging av strategien tett, og medvirker i relevante fora der Norge har tilgang gjennom EØS-avtalen.