Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:217 (2021-2022)
Innlevert: 31.10.2021
Sendt: 01.11.2021
Besvart: 05.11.2021 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Er det etter regjeringens mening viktigere med høye krav og formell kompetanse når det kommer til næringsliv og industri enn det er for skolen og læringen for elevene der, slik det går fram av regjeringserklæringen, og er det riktig at en lærer som har 30-35 år igjen av sin karriere skal gå alle disse årene med lavere formel kompetanse enn sine kollegaer?

Begrunnelse

I Hurdalsplattforma seier regjeringa at dei vil ta vekk kompetansekrava til lærarar utdanna før 2014. Ein lærar som vart utdanna i 2013 kan framleis i 2021 ha opp imot 30- 35 år igjen i si yrkeskarriere. Hen vil då kunne gå alle desse åra med ein mindre formalisert kompetanse enn dei andre kollegaene sine. Seinare i regjeringa si plattform trekkjes følgjande frem.

«Norsk arbeidsliv stiller høge krav til arbeidstakarane sin kunnskap og kompetanse. Det er òg eit av våre fremste fortrinn. I åra framover vil krava auke, og regjeringa vil gjennomføre ei kompetansereform som svarer på behova til både arbeidsfolk og arbeidsgivarar for oppdatert og formalisert kompetanse.»

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Et viktig argument for å fjerne kompetansekrav for undervisning for lærere utdannet før 1. januar 2014 er det store behov for flere lærere. Regjeringen vil møte behovet med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. At kompetansekravene fjernes for lærere utdannet før 1. januar 2014 vil være et godt bidrag til at flere lærere blir værende i klasserommet, også når de nærmer seg muligheten til å gå av med pensjon. Regjeringens mål er å beholde flest mulig av våre lærere i skolen, og fylle på med kompetanse der det er behov for det. Skoleeiers behov, elevenes behov og den enkelte lærers ønske om faglig påfyll, er relevant å ta hensyn til når det kommer til hvilke områder etter- og videreutdanning skal gis innenfor.
Det at regjeringen ønsker å fjerne kompetansekrav for undervisning for lærere utdannet før 1. januar 2014, betyr ikke at kompetanse for lærere er mindre viktig enn i norsk arbeidsliv for øvrig. Lærere som er utdannet før 2014 har opparbeidet seg lang undervisningserfaring som ikke nødvendigvis gjenspeiles i formell kompetanse, og som det er viktig for regjeringen å anerkjenne. Regjeringen vil fortsette satsingen på kompetanseutvikling for lærere, og utvide videreutdanningstilbudet bl.a. innen praktiske og estetiske fag. Når vi tar bort kompetansekravene, men fortsetter satsingen, så gir det i seg selv større handlingsrom for lærere og skoleledere til selv å prioritere videreutdanning der behovet er størst.
Regjeringen mener det må gjøres et større arbeid med å vurdere ordningene for etter- og videreutdanning for lærere i årene som kommer. En god måte å starte denne prosessen på er å videreføre det offentlige utvalget som den forrige regjeringen satte ned og som skal vurdere ulike modeller for etter- og videreutdanning for alle ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, kulturskole, opplæring særskilt organisert for voksne, og i fag- og yrkesopplæringen i både skole og bedrift. Det vil gi et viktig grunnlag for å videreutvikle eller endre de statlige virkemidlene.