Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:274 (2021-2022)
Innlevert: 03.11.2021
Sendt: 08.11.2021
Besvart: 15.11.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å ta tak i problemer knyttet til utagerende enkeltmennesker som er for friske til å bli håndtert av politiet, men for friske til å bli tatt hånd om av helsevesenet?

Begrunnelse

På Notodden er det nå stor utålmodighet og frustrasjon over at en person utagerer, driver med hærverk, innbrudd og har annen voldelig adferd. Politiet har rykket ut flere ganger, men står helt maktesløse uten mulighet til å handle.
Det finnes en del personer som sliter med svært utagerende adferd, og/eller rus og psykiske utfordringer. Dette er personer som ofte havner i en skvis mellom helse og justis og som dermed ikke får hjelpen som de trenger. Det kan være til tross for at vedkommende selv, vedkommendes familie eller venner selv ønsker å få hjelp. Manglende hjelp fører dessverre til vanskelige situasjoner for alle involverte og resulterer i konflikter og problemer uten at myndighetene gjør noe.
Når politiet kommer så opplever man bare at personen blir hentet, og kjørt hjem eller på institusjon. Etter en kort periode i arrest slippes personen ut igjen og etter kort tid er vedkommende person tilbake og skaper nye konflikter og ødelegger for andre.
Dette oppleves som omsorgssvikt overfør personen det gjelder, men også mot familie, venner og lokalmiljø. Spørsmålsstiller håper at regjeringen vil komme med konkrete tiltak til hvordan man kan hjelpe dem som havner i denne skvisen mellom helse og justis.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er helsetjenestens ansvar å yte helsehjelp. Politiet har imidlertid hjelpeplikt overfor personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Politiet har i visse tilfeller varslingsplikt overfor helsetjenesten. Politiet har også plikt til å yte nødvendig bistand til helsetjenesten i forbindelse med tvungent psykisk helsevern. Helsetjenesten og politiet har også et gjensidig behov for kommunikasjon for å sørge for at det ikke skjer alvorlige hendelser.
Når det gjelder personer som utagerer, driver med hærverk, innbrudd og har annen voldelig adferd, vil jeg vise til reglene for særreaksjon, fastsatt i straffeloven § 62, som er justisministerens ansvarsområde.
Regjeringen vil generelt styrke tilbudet til mennesker med psykiske vansker og lidelser. En viktig satsing blir en forpliktende opptrappingsplan for psykisk helse, slik vi har beskrevet i Hurdalsplattformen. Denne skal rette seg både mot kommuner og spesialisthelsetjenesten. Det er for tidlig å trekke frem enkelttiltak i planen, men jeg mener det blant annet er behov for å adressere kapasitetsutfordringer, kvalitet og samhandling. Jeg vil understreke at vi skal vurdere grundig både kommunale tjenester, psykisk helsevern for barn og unge, distriktspsykiatriske sentre og sykehuspsykiatrien.
Jeg vil også stille tydelige krav til utviklingen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjennom de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. I tillegg til den nevnte opptrappingsplanen for psykisk helse, vil jeg også inkludere psykisk helse i andre viktige meldinger og strategier regjeringen skal legge frem.
I Hurdalsplattformen slår regjeringen også fast at vi vil gjennomgå ansvarsfordeling knyttet til håndtering og oppfølging av personer med rus- og psykiatrilidelser slik at politiets ressursbruk dimensjoneres på en mer hensiktsmessig måte. Justisministeren og jeg har tatt initiativ til et samarbeid som handler om nettopp dette. Blant annet skal et felles rundskriv om helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke gjennomgås. Formålet med dette rundskrivet er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling, og rammene for samarbeidet mellom helsetjenesten og politiet om psykisk syke.