Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:258 (2021-2022)
Innlevert: 04.11.2021
Sendt: 04.11.2021
Besvart: 11.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva tenker statsråden om at minst 300 ledere i offentlig sektor tjener mer enn statsministeren?

Begrunnelse

Ledere i offentlig sektor er de lønnstakerne i Norge som har hatt aller sterkest lønnsvekst i perioden 1997-2020, konkluderer Jørgen Tveit Sandberg i en mastergradsoppgave han har levert hos Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). Lønnsveksten til ledere i offentlig sektor generelt var disse årene på 64 prosent. Til sammenligning har øvrige ansatte i offentlig sektor hatt en lønnsvekst på 53 % i samme tidsperiode.
Mitt spørsmål er hva statsråden synes om dette og om han har tenkt å foreta seg noe for å snu denne utviklingen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil lage nye retningslinjer for lederlønninger og andre typer godtgjøring for ledere i staten som bidrar til reduserte lønnsforskjeller. Videre står det at vi skal sikre at lederlønnsutviklingen i offentlig sektor ikke overskrider det som er gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet. Plattformen tilkjennegir altså at denne regjeringen vil ha et stort fokus på lederlønning i offentlig sektor. Vi ønsker å se på systemet for lederlønninger, og vi vil se på lønnsnivået og lønnsutviklingen til toppledere. Lederlønningene må følge den generelle lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig.
Jeg har ansvaret for det det statlige tariffområdet (heretter kalt staten). Det vil si departementer og alle ordinære statsetater under departementene. Det er om lag 200 toppledere/virksomhetsledere i staten, hvorav om lag 90 personer lønnes etter hovedtariffavtalen (HTA) og resten på statens lederlønnssystem (SLS). Helseforetakene og andre statlige foretak og selskaper er ikke en del av det statlige tariffområdet. Arbeidsgiveransvaret for ledere i kommunal sektor ligger hos kommunene.
Masteroppgaven det vises til i spørsmålet, tar for seg over 40 000 ledere i offentlig sektor. Det er om lag 50 toppledere i staten som har en lønn på over 15G. Enda færre har høyere lønn enn statsministeren.
Statens lederlønnssystem (SLS) omfatter i overkant av 230 ledere. I tillegg til å omfatte toppledere/virksomhetsledere omfatter SLS også ekspedisjonssjefene i departementene og en del særskilte stillinger som for eksempel politimestrene, enhetsledere i politiet, og lederne av de ulike forsvarsgrenene. SLS er et system for å rekruttere og beholde ledere, hvor lønnsdannelsen ikke er omfattet av forhandlingene om hovedtariffavtalene. Hvorvidt man skal ha et eget lederlønnssystem i staten, og hvem som skal inngå på systemet, er forhandlingsgjenstand mellom de sentrale parter i staten.
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har fastsatt retningslinjene for SLS. Det fremgår her at maksimal lønn som kan gis, er 2 mill. kroner. Denne grensen har ikke vært regulert siden 2015. Om lag 90 toppledere i staten avlønnes etter HTA og ikke SLS. I 2020 var det 47 personer på SLS og 5 ledere på HTA med lønn høyere enn 15G.
I mars 2021 ble det nedsatt et utvalg som skal gjennomgå lederlønn i staten og vurdere svakheter og styrker ved dagens retningslinjer for SLS og praktiseringen av systemet. Utvalget skal levere sin rapport i juni 2022. Mandatet er drøftet med hovedsammenslutningene i staten, som også utgjør en referansegruppe for utvalget. I lys av vår regjeringsplattform, vil jeg gjøre en nærmere vurdering av eventuelle endringer i utvalgets mandat.
Statens lederlønnssystem er forankret i forhandlinger med hovedsammenslutningene i staten. Ledere på HTA avlønnes etter hovedtariffavtalen og omfattes av tarifforhandlingene hver vår. I det videre arbeidet må jeg selvsagt forholde meg til inngåtte tariffavtaler med organisasjonene. Det er derfor både naturlig og ønskelig ha en dialog med hovedsammenslutningene i det videre arbeidet.