Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:311 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 10.11.2021
Besvart: 12.11.2021 av kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Hvordan vil regjeringen fremover jobbe for gjennomslag for at sammenslåtte kommuner med ulik arbeidsgiveravgift får beholde samme sats som før sammenslåingen?

Begrunnelse

Differensiert arbeidsgiveravgift er et av våre viktigste distriktspolitiske virkemidler. Det er effektivt, ubyråkratisk og bidrar til sysselsetting i distriktene, blant annet ved at det kompenserer for avstandsulemper. Nye EØS-regler for regional statsstøtte trer i kraft ved nyttår. Norge må få godkjent ny ordning i samsvar med nytt regelverk. Regjeringen Solberg var svært tydelig på sin posisjon om å videreføre ordningen. I tillegg foreslo Regjeringen Solberg at sammenslåtte kommuner med ulike soner skulle beholde ulike satser også etter sammenslåingen. I Prop 1. LS varslet regjeringen Solberg at dette skulle gjøres ved å legge grunnkretsene til grunn. For mange sammenslåtte kommuner er dette avgjørende for å legge til rette for fortsatt spredt bosetting innad i kommunen. Kommuner som for eksempel Orkland i Trøndelag er en sammenslåing av fire ulike kommuner, hvorav det i gamle Meldal kommune har vært viktig med differensiert arbeidsgiveravgift. Flere industribedrifter i den tidligere kommunen vil bli hardt rammet av en økt arbeidsgiveravgift. Det registreres at regjeringen i møte med presidenten for EFTAs overvåkningsorgan viderefører regjeringen Solbergs posisjon i dette spørsmålet. Det er positivt, men folk og bedrifter er utålmodige for å få på plass løsningen.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Den differensierte arbeidsgiveravgiften er et hovedvirkemiddel i distriktspolitikken. I 2022 vil ordningen anslagsvis utgjøre om lag 19 milliarder kroner i avgiftslettelse, hvorav 11 milliarder kroner gjelder privat sektor. Den bidrar til å stimulere bosetting og sysselsetting i distriktene.
For regjeringen er det derfor svært viktig å sikre lavere arbeidsgiveravgift i distrikts-Norge. Vi vil videreføre og utvikle den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Kommunereformen medførte i noen tilfeller at typiske distriktskommuner ble slått sammen med mer sentrale kommuner. Dette førte til at forskjellene i folketalls- og sysselsettingsutvikling innad i den sammenslåtte kommunen, ble relativt store.
Strukturelle reformer, som kommunereformen, fjerner i seg selv ikke disse ulikhetene. Dersom det skulle begrense mulighetene til å fortsette å motvirke slike forskjeller gjennom ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, ville det være uheldig. Dermed mener vi det er gode grunner for å ha ulike avgiftssatser innenfor kommunegrensene i disse tilfellene.
Vi har tett dialog med ESA om saken, og som stortingsrepresentant Lønseth også viser til, har vi tatt saken opp på øverste hold, da finansministeren møtte ESAs president Bente Angell-Hansen i oktober. Vi følger oss nå trygge på at vi kan opprettholde ulike satser i sammenslåtte kommuner der det er behov for dette.
Regjeringen legger til grunn at ordningen, med endringene som er foreslått i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022), ligger innenfor rammene av regionalstøtteretningslinjene for perioden 2022-2027 og dermed kan godkjennes av ESA før utgangen av året.