Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:318 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 10.11.2021
Besvart: 18.11.2021 av forsvarsminister Odd Roger Enoksen

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Tanke-, samvittighet- og religionsfriheten i Norge innebærer at man har frihet til "enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse".
Gjelder denne friheten i praksis i alle deler av Forsvaret, ved at det finnes rutiner som åpner for likeverdige alternativ for dem som har en annen religiøs overbevisning enn den kristne?

Begrunnelse

En løytnant har første uka i november belyst problematiske vilkår for trosfriheten i Forsvaret. Han forklarer at kristne ritualer har en fremtredende plass i jobbhverdagen i form av bønner, preken og seremonier, som man ikke gis reell mulighet til å la være å delta i. Et eksempel han bruker er at det ved oppstillingen til julegudstjeneste ikke gis anledning til å tre fra, hvilket innebærer at gudstjenesten blir obligatorisk. MDG er bekymret for hans beskrivelse av Forsvaret som en “kristen organisasjon”, fordi friheten fra religiøs tilbedelse er en like viktig del av religionsfriheten.

Odd Roger Enoksen (Sp)

Svar

Odd Roger Enoksen: Anerkjennelse av tros- og livssynsutøvelse er et bærende premiss for Forsvaret. Forsvarets tros- og livssynskorps sørger for tros- og livssynstilbud til Forsvarets personell. Korpsets virksomhet er regulert i Forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret, fastsatt ved kgl. res. 20. desember 2018. Av forskriftens § 1 første avsnitt fremgår det at forskriften regulerer «personell som tjenestegjør som feltprester eller tilsvarende i Forsvaret». Det fremgår videre av § 1 andre avsnitt at personer som kan tjenestegjøre som feltprest eller tilsvarende i Forsvaret omfatter «prester i Den norske kirke og prester og forstandere eller tilsvarende i registrerte trossamfunn og tilskuddsberettigede livssynssamfunn». Forskriften er dermed nøytralt utformet med hensyn til hvilke tros- og livssynsretninger som kan organiseres innunder Forsvarets tros- og livssynskorps.
Forsvarets tros- og livssynskorps består av om lag 50 tjenestegjørende personer, hvorav seks feltprester fra andre kristne trossamfunn enn Den norske kirke, én feltimam og to felthumanister. Øvrige tjenestegjørende er feltprester fra Den norske kirke. Forsvarets tros- og livssynspersonell er fordelt ut på de ulike avdelingene i Forsvaret. Personellets ansvar omfatter tros- og livssynsutøvelse i samsvar med eget tros- eller livssynsmessige ståsted, men innebærer også å tilrettelegge for tros- og livssynsutøvelse for alt personell, uavhengig av tros- og livssynstilhørighet, jf. forskriften § 3. Selv om den enkelte soldat har en tro eller et livssyn som ikke er representert hos tros- og livssynspersonellet på avdelingen eller i Forsvaret generelt, skal ordningen sikre at de likevel får en adekvat tros- og livssynsmessig tilretteleggelse innenfor hva som er praktisk og økonomisk mulig.
Tros- og livssynspersonell bidrar på ulike fellessamlinger i Forsvaret som kirkeparader, feltgudstjenester og bønn på linje. Med utgangspunkt i den tros- og livssynsmessige sammensetningen av Forsvarets personell, vil hovedvekten av disse fellessamlingene ha innslag forankret i kristendommen.
Det er tilfelle at andre livssynstradisjoner ikke uttrykkes i seremonier lik de kristne, f.eks. ved gjennomføring av feltgudstjenester. Fritaksretten er et grunnleggende prinsipp ved ivaretakelse av tros- og livssynsfrihet. Det er derfor avgjørende at slike fellessamlinger gjennomføres på en slik måte at personellets tros- og livssynsfrihet ivaretas, herunder retten til å ikke delta i utøvelsen. Fritaksretten skal kunne praktiseres på en hensiktsmessig og verdig måte i forbindelse med kirkeparader og feltgudstjenester. Dette fordrer at ledere og ansatte er kjent med gjeldende bestemmelser og at det er etablert gode rutiner for slikt fritak. Dette forutsettes fulgt opp på alle nivåer i Forsvaret i tråd med de interne bestemmelser.
I praksis kan det være utfordrende å gjennomføre fritaksretten på en hensiktsmessig og verdig måte i forbindelse med bønn ved oppstillinger. Benyttelse av fritaksretten vil i praksis kunne oppleves som stigmatiserende for den enkelte som ønsker å benytte seg av den, i tillegg til at det vil kunne oppleves som krevende for dem som ikke deltar. Forsvaret har varslet at de vil igangsette en gjennomgang og vurdering av sin praksis ved gjennomføringen av slike seremonier.
Jeg har tillit til at Forsvaret følger opp dette arbeidet, og iverksetter tiltak som sikrer at personellets tros- og livssynsfrihet ivaretas på en god måte, og i tråd med forskriften.