Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:325 (2021-2022)
Innlevert: 10.11.2021
Sendt: 11.11.2021
Besvart: 17.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Viser til svar på skriftlig spm. nr. 79 (2021-2022). Det kommer meldinger om umenneskelige forhold på grensa mellom Hviterussland og Polen. Polen har vedtatt at grensevaktene kan tvinge flyktninger tilbake over grensa og at de kan unnlate å behandle asylsøknader fra personer som har krysset grensa.
Hvordan vil statsråden følge opp situasjonen også overfor polske myndigheter, for å sikre menneskerettighetene, og hvilken garanti har vi for at ikke våre EØS-midler nå brukes til grensegjerder, grensekontroll og pushbacks?

Begrunnelse

Det utspiller seg en tragedie for migranter og flyktninger på grensen mellom Hviterussland og Polen. Vi får meldinger om umenneskelige forhold og hjelpeorganisasjoner som ikke får slippe til. Det er også barn som er fanget i et politisk spill, og vi hører om dødsfall, i tillegg til all lidelse. De kan ikke komme inn i Polen som nå setter opp gjerder og politi, og de kan ikke reise tilbake til Hviterussland. De er fanget i kulda i et politisk spill, og det meldes at mennesker er i behov av medisinsk hjelp de ikke får, og at dødsfall har skjedd. NTB meldte 29 oktober at den polske nasjonalforsamlingen nylig vedtok en lov som gir grensevaktene anledning til å presse flyktninger og migranter uten innreisetillatelse tilbake over grensa. Loven innebærer også at Polen kan unnlate å behandle asylsøknader fra personer som har krysset grensa ulovlig. Både hjelpeorganisasjoner og journalister nektes tilgang til området. I svaret fra regjeringen på spørsmål nr. 79 (2020-2021) vises det til at Norge bidrar til å styrke det polske mottaksapparatet gjennom EØS-midlene, blant annet går det til prosjekter for å bistå enslige mindreårige asylsøkere.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet omfatter både justispolitiske og utenrikspolitiske tema, jeg har derfor konferert med Utenriksministeren.
Jeg vil innledningsvis understreke at Hviterussland har det fulle og hele ansvar for migrantstrømmen til grensene mot Polen og Litauen. Mennesker blir brukt kynisk i et spill, og vi holder Hviterussland ansvarlig.
Vi står overfor en bekymringsfull og uoversiktlig situasjon særlig ved den polsk-hviterussiske grensen. Denne krisen skyldes hviterussiske myndigheters bruk av sårbare mennesker som et utenrikspolitisk pressmiddel. Migrantstrømmen har pågått siden i sommer, og vi har sett en kraftig forverring i løpet av november. Dette er noe Lukasjenko-regimet har lagt aktivt til rette for.
FNs høykommissær for flyktninger og IOM har uttrykt bekymring over situasjonen for sårbare migranter i grenseområdene mellom Polen og Hviterussland. Norge deler bekymringen over manglende tilgang for humanitære aktører og humanitær hjelp. Vi står i nær dialog med begge organisasjonene som Norge er en vesentlig bidragsyter til.
Som Schengen-assosiert land følger Norge også denne situasjonen tett i relevante EU-kanaler. Jeg legger til grunn at Polen er bundet av EUs felles regelverk, som setter standarder for asylsaksbehandling og mottak.
Helt siden den første perioden (2004-2009) med EØS-midler til Polen har vi finansiert tiltak for å styrke Schengens yttergrenser og bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. Dette har vært i norsk interesse og en prioritet både fra norske og polske myndigheters side. Særlig under den første finansieringsperioden støttet vi en rekke prosjekter som omfattet både oppgradering av infrastruktur og utstyr for polske grensevakter, politi og toll. Politistasjonene Terespol og Reszel som ligger nær grensen, er finansiert med EØS-midler. Det samme er oppgraderingen av grensestasjonene i Terespol og Kuznica. Alle prosjektene er avsluttet.
Innenriksprogrammet under nåværende finansieringsperiode omfatter ikke midler til grensegjerder eller grensekontroll mot Hviterussland. Programmet har fokus på opplæring av polske grensevakter og ansatte i mottakssentre for asylsøkere i frivillig retur, mottak av enslige mindreårige asylsøkere og forebygging av menneskehandel. Dette omfatter også bistand til opp mot 400 enslige mindreårige asylsøkere.
Gjennom deltakelse i programmets jevnlige komitemøter er vi i regelmessig kontakt med det polske innenriksdepartementet som er ansvarlig for gjennomføringen av innenriksprogrammet. Vi har ingen indikasjoner på at det forekommer brudd på programavtalen, men følger programmet tett.
Avslutningsvis er det viktig å få frem at EØS-midlene ikke er en direkte økonomisk støtte til den polske regjeringen. EØS-midlene er fordelt på programmer utformet i samarbeid med norske partnere med tydelige resultatkrav godkjent av norske myndigheter. Riktignok er polske myndigheter ansvarlige for den daglige forvaltningen av brorparten av midlene. EØS-midlene er imidlertid flerårige og ikke penger sittende regjeringer kan benytte som de vil. Som giverland kontrollerer vi hvordan midlene brukes og følger opp avtalte mål og resultater.