Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:340 (2021-2022)
Innlevert: 11.11.2021
Sendt: 12.11.2021
Besvart: 17.11.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hva mener statsråden om at norske skattemyndigheter opplever det som utfordrende å få innsyn i nødvendige opplysninger hos advokater i skattesaker og er det behov for en tydeligere grensegang i advokaters taushetsplikt i rene skatterådgivningssaker?

Begrunnelse

Det er viktig at advokaters sterke taushetsplikt beskyttes. Den er en grunnstein i menneskers rettssikkerhet. Advokaters virksomhet har imidlertid gradvis har blitt utvidet til også å omfatte ren skatterådgivning blant annet for sterke økonomiske interesser og taushetsplikten har fulgt med på lasset.
Dette gjør det utfordrende for skattemyndighetene å få innsyn i nødvendige opplysninger i forbindelse med skattesaker, og det er usikkerhet rundt hvor langt taushetsplikten rekker. Denne tematikken ble utredet i NOU 2019:15. Utvalget var delt i sin vurdering i viktige nøkkelspørsmål.
USA har langt på vei gått opp grensen for taushetsplikt på skatteområdet. Myndighetene der har bredt innsyn for eksempel der advokater bistår i å sette opp offshore selskapsstrukturer og bruk av skatteparadis.
Tax Justice Network Norge mener det er et skrikende behov for en avklaring på den sterke taushetsplikten som tar inn over seg samfunnsutviklingen, noe også rapporter fra FN og OECD peker på. Den forrige regjeringen la frem forslag til ny advokatlov rett før sommeren, men TJN-N mener den ikke bidrar til avklaring på dette viktige området.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Advokaters yrkesmessige taushetsplikt er et grunnleggende prinsipp i norsk rett og er vernet av Grunnloven § 95 om rett til en rettferdig rettergang og § 102 om rett til respekt for privatliv, familieliv og kommunikasjon. I EMK er advokaters taushetsplikt innfortolket i artikkel 6 om retten til rettferdig rettergang og i artikkel 8 om rett til privatliv. Taushetsplikten skal sikre klientens behov for å kunne søke rettslig bistand i fortrolighet og ivareta klientens integritet. Viktige samfunnsmessige hensyn tilsier imidlertid at taushetsplikten ikke kan være absolutt. Det finnes derfor flere unntak fra advokaters taushetsplikt i særlovgivningen, hvor viktige samfunnsinteresser veier tyngre enn klientens behov for fortrolighet.
I dag fremgår advokaters taushetsplikt forutsetningsvis av straffeloven § 211. Videre oppstiller både tvisteloven og straffeprosessloven forbud mot at advokaters taushetsplikt blir krenket gjennom parts- og vitneavhør i forbindelse med rettsprosesser. I tillegg inneholder straffeprosessloven forbud mot beslag i materiale som inneholder slike opplysninger. Disse reglene benevnes som bevisforbudet. Taushetsplikten på bevisforbudets område omfatter opplysninger fra rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til klient, og omtales gjerne som den «sterke taushetsplikten». Selv om bevisforbudet etter tvisteloven og straffeprosessloven bare har direkte anvendelse ved en rettslig prosess, veier hensynene bak bestemmelsene også tungt utenfor en rettslig prosess.
I forslaget til ny advokatlov, som ble fremmet for Stortinget 11. juni i år, er det tatt inn en regulering av advokaters yrkesmessige taushetsplikt. Jeg ser frem til videre dialog med Stortinget i forbindelse med Stortingets behandling av loven. En egen taushetspliktsbestemmelse for advokater vil tydeliggjøre innholdet i taushetsplikten og gjøre den lettere tilgjengelig enn dagens indirekte regulering i straffeloven. Etter forslaget skal også opplysninger knyttet til uegentlig advokatvirksomhet, det vil si annen advokatvirksomhet enn rettslig bistand, omfattes av advokaters taushetsplikt, noe som tidligere har vært uavklart. Forslaget innebærer derimot ingen endring i bevisforbudets rekkevidde etter prosesslovgivningen eller i bestemmelser i særlovgivningen som pålegger en advokat å avgi opplysninger.
Forslaget til ny advokatlov inneholder en generell unntaksbestemmelse både for taushetsplikten om opplysninger innenfor bevisforbudets område og for advokaters taushetsplikt om andre opplysninger. Bestemmelsen synliggjør at det stilles krav til klar lovhjemmel ved unntak knyttet til den sterke taushetsplikten. Unntakene og bevisforbudets rekkevidde skal fremgå av særlovgivningen, slik som i dag. Med dette vil forslaget til ny advokatlov ikke være til hinder for å tydeliggjøre grensedragninger for unntak fra advokaters taushetsplikt på skatteområdet i skattelovgivningen.