Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:347 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 12.11.2021
Besvart: 22.11.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan olje og energiministeren gi en redegjørelse for hvilke snarlige nettoppgraderinger/utbygginger som er planlagt mellom de sørlige og nordlige regioner for bedre kunne overføre/utveksle kraft mellom regionene og legge til rette for ny kraftkrevende industri, og kan statsråden også greie ut hvor lang tid som estimeres, med dagens system for nettutbygging, for å få på plass ny infrastruktur og kraftlinjer i transmisjonsnettet som avhjelper dagens utfordrende situasjon med kraftmangel og skyhøye priser?

Begrunnelse

Regionene NO1, 2 og 5 har opplevd skyhøye kraftpriser i år, mens NO 3 og 4 har opplevd vesentlig lavere kraftpriser og overskudd på kraft. Transmisjonsnettet mellom regioner og regionalnettet noen steder, har ikke kapasitet nok til å overføre tilstrekkelig kraft og utjevne disse forskjellene i pris. Bygging av nye kraftlinjer er en sendrektig prosess som tar mangfoldige år. Det virker å planlegges vesentlig mer elektrifiseringsprosjekter, enn tilgjengelig kraft og nettforbindelser tilsier, noe som vil gå utover både næringsliv og innbyggere.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det neste tiåret vil Norge trenge mer kraft og bedre overføringsnett for å bygge opp nye grønne næringer, elektrifisere samfunnet og nå våre klimamål. Derfor peker vi Hurdalsplattformen på flere tiltak, bl.a. å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.
Det er i dag begrensinger i nettkapasiteten mellom nord og sør i Norge. Dette medvirker til prisforskjellene vi nå ser mellom nord og sør. Prisforskjellene vil fremover påvirkes både av utviklingen i produksjon, forbruk og nettforsterkninger både på norsk og svensk side.
Statsforetaket Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett påpeker at det er både kostbart og tidkrevende å forsterke nettet mellom nord og sør i landet, og det er ikke snakk om et enkeltstående prosjekt. I Statnetts nettutviklingsplan 2021 nevnes flere prosjekter som vil bidra til å forsterke nettet mellom nord og sør. Blant annet nevnes spenningsoppgradering i Gudbrandsdalen (Viklandet-Fåberg), Sogndal – Aurland og Sogndal – Modalen. Prosjektet Fåberg-Oslo vil også bidra positivt til å styrke kapasiteten nord-sør. Spenningsoppgradering av gjenstående 300 kV ledning mellom Nordland og Midt-Norge vil også bidra positivt, men effekten begrenses av flaskehals mellom Norge og Sverige. Svenska Kraftnät planlegger økt kapasitet i det svenske kraftnettet. Dette vil ifølge Statnett være viktig sammen med oppgraderinger i Norge for å redusere prisforskjeller mellom nord og sør.
De nevnte prosjektene har ulik status og modenhet. For nye tiltak må Statnett søke konsesjon hos energimyndighetene. Det er flere faktorer som påvirker tidsbruken for konsesjonsbehandlingen, blant annet konfliktnivået mellom ulike interesser og kompleksiteten i det enkelte prosjekt. Regelverket for konsesjonsbehandling av nye nettanlegg skal sikre at ulike hensyn ivaretas. Regelverket stiller krav til høring og involvering av berørte interesser, og det arrangeres folkemøter og befaringer på flere stadier i prosessen.
Det er nedsatt et offentlig utvalg, Strømnettutvalget, som innen 15. juni 2022 skal se på tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg. I tillegg har departementet bedt Norges vassdrags- og energidirektorat, i samråd med Statnett, om å foreslå tiltak innenfor gjeldende regelverk, som på kort sikt kan redusere tiden det tar å konsesjonsbehandle nettanlegg.
Det tar tid å bygge kraftnett i Norge, det samme gjelder utbygging av ny kraft. At det gjenstår en god del arbeid for å få et tilfredsstillende nett for sammenkobling av områder med stor produksjon og områder med stort forbruk i Norge i dag, er et spørsmål jeg vil tro representanten med fordel også kan reise med sine partifeller som har sittet i og støttet den forrige regjeringen, herunder partiets fire tidligere energiministre.
I Hurdalsplattformen skriver vi at vi vil "sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur der den trengs, og når den trengs, herunder at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned."