Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:364 (2021-2022)
Innlevert: 12.11.2021
Sendt: 15.11.2021
Besvart: 19.11.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Er finansministeren kjent med at mange selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere og andre næringsdrivende i andre bransjer ikke får innvilget lån til bolig pga. at utbetalinger av koronastøtte fra NAV ikke regnes som inntekt, selv om denne støtten er beregnet fra disse yrkesutøvernes vanlige inntektssituasjon, og kan finansministeren bidra til en løsning på dette problemet?

Begrunnelse

Utlånsforskriften § 4 sier at «Finansforetaket skal dokumentere at innvilgelse av lån er basert på en forsvarlig kredittvurdering på grunnlag av utfyllende informasjon om lånekundens inntekt, samlede gjeld og verdi på bolig dersom bolig stilles som sikkerhet». I tilhørende rundskriv står følgende:
«Vurderingen av kundens betjeningsevne skal baseres på "utfyllende informasjon om lånekundens inntekt, samlede gjeld og verdi på bolig dersom bolig stilles som sikkerhet". Det innebærer at det må innhentes informasjon om alle kundens gjeldsposter og rente- og avdragsvilkår i de enkelte låneavtalene, med mindre gjeldsposten er uvesentlig for en samlet vurdering av betjeningsevnen. Dersom informasjonen ikke kan hentes i registre, må informasjonen innhentes fra kunden»
Dessverre godtar ikke bankene kompensasjonsordningen som inntekt, og konsekvensen er at man ikke får dokumentert inntekt og derfor ikke får lån.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Høy gjeld i husholdningene er en betydelig sårbarhet i det norske finansielle systemet. Gjennom å sette rammer for bankenes utlånspraksis, skal utlånsforskriften bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld.
Etter forskriften skal bankene blant annet vurdere kundens evne til å betjene lånet ved en renteøkning på 5 prosentpoeng og beregne kundens gjeld i forhold til inntekt. Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en slik renteøkning, eller dersom den samlede gjelden overstiger fem ganger årsinntekt, skal lånet som hovedregel ikke innvilges. Kravene skal bidra til at husholdningene har tilstrekkelige finansielle buffere til å tåle fremtidige renteøkninger eller andre forhold som påvirker evnen til å betjene gjeld.
Forskriften gir imidlertid bankene betydelig fleksibilitet. En viss andel av bankens utlån per kvartal kan være lån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften, herunder kravet til betjeningsevne og grensen for gjeld i forhold til inntekt. Denne andelen, den såkalte fleksibilitetskvoten, er 10 pst. i det meste av landet. I Oslo er kvoten satt til 8 pst. Det er opp til bankene selv å vurdere hvordan de ønsker å bruke fleksibilitetskvotene.
Utlånsforskriften er ikke til hinder for at bankene kan ta hensyn til f.eks. inntekt fra kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere når bankene vurderer kundens betjeningsevne og gjeld i forhold til inntekt. Uavhengig av kravene i utlånsforskriften er det viktig at bankene gjør gode kredittvurderinger når de innvilger lån. Innenfor rammene som forskriften setter, er det opp til bankene å vurdere om et lån skal innvilges, og utlånspraksisen kan variere bankene imellom.