Svar
Jon-Ivar Nygård: Som det fremkommer av Hurdalsplattformen så ser regjeringen på klimakrisen som vår tids største utfordring. Norge har meldt inn et forsterket klimamål for 2030 under Parisavtalen, der vi skal redusere utslippene fra 50% og opp mot 55% fra 1990 til 2030. I regjeringsplattformen sier regjeringen at den vil kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenliknet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Gjennom klimaavtalen vi har inngått med EU har Norge forpliktet seg til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 2005-nivå. Målene skal nås.
Transportsektoren står for en tredjedel av klimagassutslippene i Norge og om lag 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene. Utslipp fra veitrafikk utgjør over halvparten av utslippene fra transportsektoren. Transportsektoren må derfor ta betydelige utslippsreduksjoner fremover. Dette søkes oppnådd på en kostnadseffektiv måte.
Virkemidlene for å redusere klimagassutslippene fra veitransport er mange, men virkemidlene for innfasing av nullutslippsteknologi og bruk av biodrivstoff er de viktigste. Virkemidlene inkluderer bla. CO2- avgiften, omsetningskravet for biodrivstoff, bilavgiftene, Enova og offentlige anskaffelser.
Virkemidlene har virket, og nå er over 15 prosent av den norske personbilparken elektrisk. Tilsvarende tall for lette varebiler, tunge varebiler og bybusser er henholdsvis 4,2 prosent, 1,6 prosent og 6,7 prosent.
I Klimakur 2030 utredet Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova hvilke tiltak som kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Dersom vi tar utgangspunkt i beregningene fra Klimakur ser vi at elektrifisering er kategorisert mellom 500 og 1500 kr/tonn CO2. Biogass er forventet å være et dyrere tiltak og vil koste over 1500 kr/tonn CO2. Annet biodrivstoff ble ikke analysert tilsvarende, men vi vet fra annet hold at konvensjonelt biodrivstoff forventes å ha en relativt lav kostnad /tonn CO2, men kan ha høyere livsløpsutslipp og utslipp som følge av indirekte arealbruksendringer globalt. Avansert biodrivstoff forventes å ha en høyere kostnad /tonn CO2, men lavere livsløpsutslipp.
Hvis vi skal se på bevilgningene over statsbudsjettet så er det utfordringer ved å oppgi kostnader. Det er ikke slik at kostnaden ved satsing på nullutslippsteknologi ett bestemt år kun gir utslippsreduksjon det året. Virkemidlene gir utslippsreduksjoner og teknologiutvikling også for fremtiden. Det er også slik at for deler av virkemiddelapparatet vil bevilgningene også kunne bidra til næringsutvikling. Jeg vil likevel presentere noen kostnadstall, men jeg vil presisere at dette er tall som må benyttes med forsiktighet og som ikke kan knyttes til tallene for utslippsreduksjoner.
For personbiler er det i hovedsak CO2-avgiften og bilavgiftene som har vært hovedvirkemidlene for å stimulere til kjøp av lav- og nullutslippsbiler. Det har bidratt til at inntektene fra bilrelaterte avgifter har falt fra 78 mrd. kroner i 2007 til 40 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022. I tillegg har merverdiavgiftsinntektene falt som følge av fritaket for elbiler. Skatteutgiften for merverdiavgiftsfritaket for elbiler er beregnet til 11, 3 mrd. kroner i 2022. Skatteutgiftene viser anslått verdi av særregler sammenlignet med generelle regler. Inntektsnedgangen skyldes i hovedsak flere elbiler, men også flere hybridbiler og mer effektive fossildrevne biler. I Prop. 1 LS 2021–2022 Skatter, avgifter og toll 2022 presenterer Finansdepartementet skatteutgiftene for elbiler. Fordelsbeskatning av elbiler, nullsats i merverdiavgiftssystemet, fritak for engangsavgift, fritak for trafikkforsikringsavgift, fritak for omregistreringsavgift og forhøyet avskrivningssats for elvarebiler er i 2021 beregnet til 18 691 millioner kroner. Regjeringen Solberg la frem en pakke med endringer i bilavgiftene som samlet bremser inntektsfallet fra bilavgiftene, samtidig som det styrker insentivene til å velge elbil. Det ble foreslått at det innføres full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler, fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles, de gunstige reglene for ladbare hybridbiler i engangsavgiften strammes inn og CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes. Denne regjeringen foreslår å videreføre forslaget. I tillegg har elbiler redusert takst for parkering og bompenger.
For kjøretøy med forbrenningsmotorer bidrar bærekraftig biodrivstoff til å redusere klimagassutslippene. Gjennom omsetningskravet etter produktregelverket blir det sikret bruk
av biodrivstoff i kjøretøy med forbrenningsmotorer. I 2020 utgjorde biodrivstoff 13 prosent av drivstoffet som ble brukt i veitrafikken. Dette reduserte utslippene av klimagasser i Norge med 1,2 mill. tonn CO2, sammenliknet med om det hadde blitt brukt fossilt drivstoff. Hvis man tar hensyn til de globale effektene over livsløpet, dvs. utslipp fra produksjon, transport, og indirekte effekter på arealbruk, er utslippsreduksjonen om lag 0,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Biodrivstoffet som blir brukt i Norge, er fra 2,50 til 9 kroner dyrere per liter enn fossil diesel. Dette er kostnadsforskjellen for selve drivstoffet. For forbrukeren er prisforskjellene mindre fordi fossil diesel har høyere avgifter enn biodiesel.
Enova er et viktig virkemiddel for de tyngre kjøretøysegmentene, og for personbilene gjennom støtte til ladeinfrastruktur. Enova brukte i 2020 for eksempel i underkant av 600 mill. kroner på støtte til elektriske varebiler, og om lag 65 mill. kroner i støtte til hurtigladeinfrastruktur til elbil.
Når det gjelder hvordan disse virkemidlene har bidratt til reduserte klimagassutslipp så viser tall fra Statistisk sentralbyrå at det var en nedgang i CO2-utslippet fra bensin og diesel i veitrafikk på 3,8 prosent fra 2019, og utslippene endte på 8,2 millioner tonn i 2020. Hvis det ikke hadde kjørt elkjøretøy på norske veier eller ikke vært blandet inn biodrivstoff, hadde utslippet i 2020 vært 26 prosent høyere. Uten innblanding av biodrivstoff ville CO2-utslippet vært 16 prosent høyere i 2020. Kjøring på bare bensin og diesel hadde altså medført et utslipp på 10,3 millioner tonn CO2 i 2020. I 2019 ville kun fossil veitrafikk gitt nesten 10,8 millioner tonn CO2. CO2-nedgangen fra 2019 til 2020 ville vært på fire prosent, noe som hovedsakelig kan forklares av mindre kjøring under koronapandemien.