Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:532 (2021-2022)
Innlevert: 30.11.2021
Sendt: 30.11.2021
Besvart: 08.12.2021 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Ser statsråden at domstolsreformen har medført noen positive synergieffekter som bedre utnyttelse av ressurser og redusert saksbehandlingstid, noe som også er positivt for Kongsvingerregionen?

Begrunnelse

I justiskomiteens møte med Domstolsadministrasjonen den 23.11.21, ble Romerike og Glåmdal tingrett fremhevet som eksempel på en domstol hvor samarbeid på tvers av rettsstedene ga en mer effektiv ressursutnyttelse.
Romerike og Glåmdal tingrett har tre rettssteder; Eidsvoll, Lillestrøm og Kongsvinger. Den nye domstolen består av det som før reformen var Øvre Romerike, Nedre Romerike og Glåmdal tingretter. Det ble opplyst i møtet at man i den nye domstolen hadde en flyt av saker på tvers av rettsstedene, slik at det i perioder med høy saksinngang på et sted ble flyttet saker for behandling ved de andre rettsstedene dersom det var ledig kapasitet der. Dette gjelder spesielt for gamle Glåmdal tingrett på Kongsvinger, som behandler saker tilhørende de to andre rettsstedene i perioder med høy saksinngang. Dette gjelder blant annet straffesaker med gjerningssted Oslo Lufthavn, som ligger i kretsen til den gamle Øvre Romerike tingrett. Som en konsekvens av domstolsreformen blir ressursene i tinghuset på Kongsvinger utnyttet på en mer effektiv måte, og de får tilfang av saker som før reformen ville ha tilhørt andre rettskretser. Bedre kapasitetsutnyttelse gir både en mer effektiv bruk av offentlige ressurser, og en bedre service for innbyggerne i form av kortere saksbehandlingstid.
Det er følgelig av interesse å få vite om statsråden mener det er positive effekter av domstolsreformen, og særlig om det er noen positive effekter for Kongsvingerregionen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Det foreligger ingen evaluering av strukturendringene som Stortinget behandlet og fikk flertall for, bestående av Høyre, Frp, Venstre og Krf, i desember 2020. Regjeringen har i Hurdalsplattformen fastslått at vi skal gjeninnføre strukturen for domstolene før domstolsreformen av 2021 for å ivareta borgernes rettstrygghet og sikre selvstendige domstoler med stedlig ledelse, med unntak for domstoler der domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de tilsatte gjennom sine tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur.
Regjeringen ønsker å sikre god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet. Jeg mener selvstendige domstoler med stedlig ledelse gir domstolene god lokal forankring og sikrer hensynet til maktfordeling og arbeidsmiljø.
Jeg mener hensynet til ressursutnyttelse og saksbehandlingstid kan ivaretas ved å iverksette andre tiltak som kan legge til rette for et bedre samarbeid mellom domstoler og for å redusere sårbarheten i mindre domstoler. Dette er del av det videre arbeidet med domstolstruktur. Som påpekt i mitt svar på spørsmål nr. 103 fra representant Stensland og spørsmål nr. 523 fra representant Foss, vil regjeringen sørge for en god prosess og lokal involvering av berørte aktører.