Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:575 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 06.12.2021
Besvart: 16.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Mener statsråden hun har fulgt opp Arbeiderpartiets valgkampløfter om en kraftig styrking av psykisk helsehjelp til unge?

Begrunnelse

I fjor var beskjeden fra myndighetene til sårbare grupper at «ingen skal stå alene med utfordringene forårsaket av pandemien». Nå ser vi over hundre barn under ni år som har meldt om psykiske plager til Mental Helses hjelpetelefon siden februar, der noen er så syke at de sier de ikke vil leve lenger.
Psykisk helse har vært nedprioritert i altfor lang tid. I april 2021 lovet Arbeiderpartiet store midler til unges psykiske helse, men de store midlene er tilsynelatende fraværende i regjeringens nylig vedtatte budsjett for 2022.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett satt av store midler for å styrke arbeidet mot psykiske lidelser og for å sikre flere plasser i psykiatrien. For Fremskrittspartiet er det en viktig sak å motarbeide langtidsvirkningene pandemien har hatt på den psykiske helsen til folk – særlig blant unge.
Det er hjerteskjærende å høre historier om barn som ikke lenger vil leve. Vi har ingen liv å miste. Da er det særlig viktig at statsråden følger opp sine egne valgkampløfter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vi har ingen liv å miste. Derfor vil psykisk helse være en av de viktigste prioriteringene for meg som helse- og omsorgsminister. Regjeringen vil gjøre det vi kan for at barn og unge ikke skal stå alene med utfordringene sine, uavhengig av om disse skyldes konsekvenser av pandemien eller har andre årsaker.
Jeg har registrert at pågangen hos hjelpetelefonene er stor. Hjelpetelefoner er et viktig supplement til de offentlige tjenestene, men kan ikke og skal ikke dra lasset alene. Jeg mener at regjeringen i vårt budsjett tar viktige grep for at flere skal få hjelp på et tidligere tidspunkt av den offentlige helse- og omsorgstjenesten. I budsjettet for 2022 bevilges det 30 mill. kroner til utvikling av kunnskapsbaserte kommunale lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske plager og begynnende rusproblemer. Vi styrker også arbeidet med oppsøkende og tverrfaglig hjelp til unge med sammensatte og langvarige behov. I budsjettet for 2022 ligger det en styrking på totalt 95,5 mill. kroner til dette formålet. Samlet styrkes det målrettede arbeidet med barn og unges psykiske helse i 2022 med 250 mill. kroner. I tillegg har vi gjennom tilleggsnummeret foreslått 700 millioner ekstra til sykehusene, der halvparten går til grunnfinansiering for blant annet å styrke tilbudet innen rusbehandling og psykisk helsevern. Jeg mener vi derfor vi leverer et budsjett i tråd med våre løfter i valgkampen og i Hurdalsplattformen.
Vi har ambisjoner for psykisk helsefeltet utover det budsjettet for 2022 rommer. Det skal lages en ny opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler og hovedvekt på kommunale tjenester. Opptrappingen skal også gi økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og ivareta en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre. Å jobbe med tiltak som treffer på kort sikt, må skje parallelt som vi understøtter en utvikling som øker kapasiteten over tid. Arbeidet med ny opptrappingsplan vil ha høy prioritet for meg – samtidig skal vi ta oss tid til å gjøre et grundig arbeid med planen.