Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:577 (2021-2022)
Innlevert: 03.12.2021
Sendt: 06.12.2021
Besvart: 15.12.2021 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan helseministeren redegjøre for hvordan hun vil sikre lavterskeltilbud til mennesker med spiseforstyrrelser og hvordan hun mener at ROS skal kunne fortsette sitt påbegynte landsdekkende arbeid?

Begrunnelse

ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser fikk kr 7 millioner over RNB i juni i år. Midlene var øremerket et eget senter for spiseforstyrrelser i Tromsø som skulle dekke Troms - og Finnmark. I tillegg skulle midlene styrke ROS sine øvrige sentre i byene Oslo, Trondheim Bergen og Stavanger for å få ned lange ventelister.
ROS har nå åpnet senter i Tromsø med 4 ansatte pluss en underavdeling med 1 ansatt i Alta for å nå befolkningen i Finnmark. Videre har ROS styrket sine øvrige sentre for å få ned ventelistene. På NRK Nordnytt ble det i går uttrykket sterk bekymring for at tilbudene i nord nå vil forsvinne om regjeringen ikke bevilger penger.
Jeg har besøkt ROS ved flere anledninger og på vårt sist møte var organisasjonen svært bekymret for hvilket hjelpetilbud de vil kunne tilby i fortsettelsen dersom ikke regjeringspartiene og SV kom frem til en styrking av dem på budsjettet.
ROS er klar på at dersom de bare skal motta 7 millioner for hele 2022, vil det være umulig for dem å opprettholde det hjelpetilbudet de har brukt tid på å bygge opp.
Etter hva jeg forstår har ROS i tillegg nylig fått vite at de ikke lenger kan søke midler gjennom Helsedirektoratet på ordningen "bruker og pårørende arbeid" hvor de tidligere har mottatt kr 2 millioner årlig.
Kort fortalt betyr dette at man ikke vil ha mulighet til å fortsette å gi dette lavterskeltilbudet i en tid der vi vet at svært mange, spesielt barn og unge sårt trenger hjelp og veiledning.
Flere rapporter har under pandemien belyst hvor skoen trykker innenfor barn og unges psykiske helse. Det mangler fagkompetanse spesielt innenfor spiseforstyrrelser. ROS besitter denne fagkompetansen i tillegg til erfaringskompetanse. Kompetanse som det altså er svært stor etterspørsel etter i hele Norge.
Når dette arbeidet ikke prioriteres i budsjettet er det vanskelig å se hvordan helseministeren kan sørge for at man opparbeider seg tilstrekkelig kompetanse på feltet i hele landet. Det fremstår som merkelig at man tror at man skal kunne tilby det samme og etterlengtede tilbudet i 2022, for det samme beløpet som man beregnet at man skulle drive for på et halvt år (RNB).

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, gjør et viktig arbeid gjennom sin rådgivning, kursing og veiledning til mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. De er også en viktig kilde til informasjon og rådgivning for pårørende.
Organisasjonen har over flere år fått støtte gjennom søknadsbaserte tilskuddsordninger over statsbudsjettet.
I budsjettet for 2022 foreslås det å bevilge totalt 7 millioner kroner til ROS, like mye som i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Alle tilskudd er ettårige, og å få tilskudd ett år innebærer ingen garanti for fremtidige tilskudd. Bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett er også engangsbevilgninger. Øremerkinger av enkeltorganisasjoner innebærer at den søknadsbaserte potten reduseres, noe som igjen innebærer mindre midler å konkurrere om for andre bruker- og pårørendeorganisasjoner.
ROS har de siste årene mottatt 2 mill. kroner i tilskudd gjennom den søknadsbaserte ordningen for tilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner. Når det nå foreslås å øremerke en styrking av 5 mill. kroner til ROS, trekkes to mill. kroner ut av den søknadsbaserte ordningen og legges inn i det øremerkede tilskuddet. Dermed foreslås det at ROS får 7 mill. kroner i øremerket tilskudd i 2022.
Frivilligheten er en viktig aktør innenfor psykisk helsearbeid, men for meg er det også viktig å styrke helse- og omsorgstjenestens kompetanse og tilbud til personer med spiseforstyrrelser. Jeg ser at det er behov for å styrke tilbudet i det offentlige, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Målet er at flere skal få hjelp så tidlig som mulig. Regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Opptrappingen skal bygge ut tilbudet i kommunene og sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, også i psykisk helsevern for barn og unge. Gode rutiner for samarbeid mellom somatiske og psykiske helsetjenester er også viktig å ivareta.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er en viktig ressurs for personer med spiseforstyrrelser, og for eksempel er både fastleger og helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilgjengelige og kompetente tjenester for denne pasientgruppen. Vi har også varslet i Hurdalsplattformen at vi vil sørge for en opptrapping av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Vi har prioritert å styrke tilbudet til barn og unge med ytterligere 50 millioner kroner i vårt forslag til budsjett, totalt styrkes arbeid med barn og unges psykiske helse i kommunene med 250 millioner kroner. Pengene skal bidra til at flere kommuner etablerer lett tilgjengelige, fysiske lavterskeltilbud for unge. Det skal også etableres flere tverrfaglige og oppsøkende team for unge. I tillegg har vi lagt inn 700 millioner mer til sykehusene, for blant annet å styrke psykisk helsevern barn og unge - der antallet henvisninger har økt kraftig under pandemien.