Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:612 (2021-2022)
Innlevert: 08.12.2021
Sendt: 08.12.2021
Besvart: 13.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Undertegnende er gjort kjent med at vi kun importerer 1 100 MW fra Danmark, mens vi kan eksportere 1 700 MW. Det betyr at vi importerer mindre strøm når prisen er lav i Europa enn vi eksporterer når det er høyere pris i de samme landene.
Medfører dette riktighet, og i så fall hva gjør statsråden for å sikre at vi importerer større eller minst lik mengde kraft, og slik spare på våre egne vannmagasin og få ned strømprisene for forbrukerne?

Begrunnelse

Målet med kraftkablene til utlandet er å sikre Norges forsyningssikkerhet i perioder hvor vi har lite kraft. Nå ser vi rekordhøye strømpriser. Dette skyldes delvis at våre magasiner er på et lavt nivå og delvis høye energipriser i Europa. For å opprettholde legitimiteten til systemet er det derfor viktig at import og eksport av kraft skjer på en måte som befolkningen forstår. Det er merkelig at Norge importerer mindre mengde kraft når det er billigere i Europa enn vi eksporterer når det er dyrere – på tross av at vi har behov for kraft til en lavere pris enn det vi ser i dag. Et eksempel på dette er at vi kun kan importerer 1 100 MW fra Danmark mens vi eksporterer 1 700MW.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Statnett som systemansvarlig setter til enhver tid den kapasiteten på utenlandsforbindelsene som er forsvarlig ut fra driften av nettet i Norge. For eksempel kan det i perioder være redusert kapasitet på utenlandsforbindelsene som følge av kapasitetsbegrensninger i det innenlandske nettet. I Danmark er det Energinet som er systemansvarlig og gjør vurderingen av hva som er forsvarlig ut fra driften av det danske nettet.
Jeg har forelagt problemstillingen for Statnett som opplyser at en feil på dansk side medfører at forbindelsen Skagerak 4 må driftes skånsomt. Statnett utdyper at det i praksis innebærer det at det må settes en hovedretning på denne forbindelsen, og at overføringskapasiteten blir asymmetrisk. Det vil si at kapasiteten blir større i den ene retningen. Det tar om lag to døgn å skifte hovedretning på Skagerak 4-forbindelsen. Statnett og Energinet vurderer løpende om det er hensiktsmessig å endre hovedretning på kabelen, basert på forventninger til markedsutvikling og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Siden det tar tid å endre hovedretning må et skifte være samfunnsøkonomisk riktig for en lengre periode. Videre opplyser Statnett at de følger situasjonen tett, og er forberedt på å endre hovedretning raskt dersom situasjonen tilsier det. Statnett har også orientert Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om disse vurderingene.