Begrunnelse

Den 26. november dette år leverte jeg inn et spørsmål til statsråd Toppe angående samværshindring og evt., sanksjonsmuligheter overfor de foreldre som driver med denne formen hindring av barn og annen foreldres rettigheter. Venstre ser ikke at ministeren svarer på essensen i vårt spørsmål angående overholdelse av lover og regler og intensjonen i Stortinget sine vedtak. Tiltakene som skisseres gir ikke egentlig noen løsning på problemet med samværshindring. Barnelovutvalget adresserte dessverre også samværshindring uten å foreslå noen løsning på utfordringene. Samværshindring har store negative konsekvenser for barnet og den av foreldrene som rammes. Dette er en gammel og kjent problemstilling, men heldigvis kommer det nå mer og mer forskning som understøtter både barnets behov for kontakt med begge foreldre, samt de skadelige konsekvensene av at samværet saboteres. Barnelovsutvalget problematiserte dagen sanksjonsmidler ved samværshindring, nemlig tvangsmulkt. Der anførte utvalget at det er flere situasjoner hvor tvangsbot ikke har effekt, enten fordi den ikke ilegges grunnet at det ikke er til barnets beste at bostedsforelder får dårligere økonomi eller fordi den rett og slett ikke kan inndrives grunnet at namsmannen ikke kan ilegge trekkpålegg.
Representanten ser nyansene og hvor kompliserte slike saker er. De handler om følelser og familie. Det er selvsagt viktig som statsråden påpeker i sitt svar at man i høyere grad prøver alle virkemidler som mekling, konfliktløsing og oppfølgning. Når Stortinget tidligere likevel har vedtatt lover og praksis på området er det vel fordi Stortinget ønsker at disse etterfølges.