Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:628 (2021-2022)
Innlevert: 09.12.2021
Sendt: 10.12.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 15.12.2021 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kvifor har regjeringa foreslått å redusere skattefordelane ved individuell pensjonssparing når vi veit kor viktig dette er for å sikre den økonomiske tryggleiken til mange grupper, incentivere langsiktig sparing og gjere pensjonssystemet meir robust?

Begrunnelse

Ein viktig premiss for reforma av folketrygda og endringane i tenestepensjon, var at ein skulle ha ein tredje pilar: Ei individuell pensjonsspareordning.
Dei siste åra har vi sett ein auke i tal personar som tar ansvar for eigen pensjon. Ved årsskiftet var det om lag 160 000 nordmenn som sparte i Individuell pensjonssparing –IPS, kvinner utgjer nesten 50 % av dei som sparer til pensjon gjennom IPS. IPS er viktig fordi det er sparing bunde til pensjon. NAV har i mange år peika på behovet for å spare til eigen pensjon og vi veit at dette blir viktig i åra som kjem. Riktige incentiv og gode løysingar er difor viktig for å sikre motivasjonen til auka pensjonssparing òg blant dei unge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) foreslår regjeringa å redusere maksimalt sparebeløp i ordninga for skattefavorisert individuell sparing til pensjon til 15 000 kroner. Grunngjevinga for forslaget går fram av proposisjonen, der det blant anna står at:

«Formålet med ordningen er å legge til rette for økt sparing til pensjon. Skattefordelene bidrar til å øke avkastningen etter skatt på pensjonssparing i ordningen. Det er likevel usikkert i hvilken grad samlet sparing til pensjonsalder øker, fordi sparing i ordningen også kan skje ved at sparing flyttes fra andre spareformer.
I Prop. 1 LS (2021–2022) er maksimalt årlig sparebeløp foreslått videreført nominelt uendret på 40 000 kroner i den nye ordningen. Høyinntektsgrupper sparer i gjennomsnitt mest i ordningen. Slike fradragsordninger reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet, og å stramme inn ordningen bidrar til omfordeling uten at arbeidsinsentiver svekkes.»

Figur 3.2 i proposisjonen illustrerer at det er høginntektsgruppene som i klart størst grad får auka skatt av at maksimalt årleg sparebeløp blir redusert. Det er altså i desse gruppene det er mest vanleg å spare meir enn 15 000 kroner årleg i ordninga. Sparing til pensjonsalderen skjer også på andre måtar, for eksempel ved å betale ned bustadlån, å spare på banksparekonto og/eller å spare i ordinære aksjefond. Sjølvstendig næringsdrivande m.fl., som ikkje har tenestepensjon frå arbeidsgjevar, kan også spare til pensjon med skattefordelar etter liknande reglar som for tenestepensjon.
Representanten viser til at ei individuell pensjonsspareordning var ein premiss for pensjonsreforma. Eg vil derfor vise til vedtak 406 nr. 7, 23. april 2007, i samband med Stortingets pensjonsforlik i 2007:
«Regjeringspartiene [da Ap/SV/Sp] vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.»
I tråd med dette vart det innført ei ordning med årleg sparebeløp på 15 000 kroner frå 2008. I 2017 innførte Solberg-regjeringa ei ny og gunstigare ordning. Maksimalt årleg innskot vart da auka frå 15 000 til 40 000 kroner, og skatten på utbetalingane vart endra frå pensjonsskatt til skatt som kapitalinntekt. At regjeringa har foreslått å redusere maksimalt årleg sparebeløp tilbake til 15 000 kroner, er fullt i tråd med pensjonsforliket.