Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:640 (2021-2022)
Innlevert: 10.12.2021
Sendt: 10.12.2021
Besvart: 21.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det er rettferdig at alle bidrar til at de som bor i distriktene der mesteparten av kraften produseres, ikke får høyere kostnader enn de som bor der mesteparten av den brukes.
Hva mener statsråden om denne problemstillingen, og vil statsråden ta grep for å endre denne ordningen?

Begrunnelse

Urimelige forskjeller i nettleien går ut over distriktene. I en rekke distriktskommuner betaler innbyggerne dobbelt så høy nettleie som snittet i Norge. Til tross for at mesteparten av vår fornybare energi produseres i distriktene, er det folk i distriktskommuner som betaler klart mest i nettleie. Den samme geografien som gjør kraftproduksjon mulig, gjør det også mer kostbart å bygge ut nett i distrikts Norge. Dagens nettleiemodell er omvendt fordeling: De store byene nyter godt av rimelig strøm produsert i distriktene, men kostnadene legges over på de som bor der kraften produseres. Det er urimelig, og rammer utvikling i distriktene.
Et klart flertall på Stortinget har blitt enige om at nettleien bør bli likere i hele Norge.
Solbergregjeringen bevilget i 2020, 20 millioner kroner til å jevne ut. Retningen er riktig, men farten må opp. Å jevne ut nettleien betyr mye for familier som betaler dobbelt så mye som de burde, og ikke minst for bedrifter og næringsliv i distriktene.
Kostnaden for å løse problemet trenger heller ikke være høy. Flere utredninger har pekt på at en brukerfinansiert ordning kan sikre mye likere nettleie til en lav pris. Til en gjennomsnittlig kostnad på 180 kroner i året pr husstand, kan vi sikre at nettleie blir tilnærmet lik.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil "Innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet." På kort sikt følges dette best opp gjennom den eksisterende tilskuddsordningen til utjevning av nettleie, som er foreslått videreført med 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022.
Videre er det slik at nettselskapene skal fastsette anleggsbidrag for å dekke kostnader ved nye nettinvesteringer og nettforsterkninger når kunder blir tilknyttet, får økt kapasitet eller får bedre kvalitet. Dette er viktig av hensyn til fordelingen av kostnader mellom kundene som utløste investeringen og nettselskapets øvrige kunder gjennom økt nettleien.
I Norge har vi flere etablerte ordninger som sikrer inntekter til kommunene hvor kraften produseres. Konsesjonskraft skal sikre utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning, og til en rimelig pris. Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til utbyggingskommunen, og eventuelt fylkeskommunen. Den økonomiske betydningen av konsesjonskraftavståelsen tilsvarer differansen mellom prisen på kraft på markedet og prisen på konsesjonskraft. Differansen generer betydelige inntekter til kraftkommunene og flere fylkeskommuner.
Videre plikter kraftverkseierne å betale konsesjonsavgifter til staten og kommuner som er berørt av kraftutbyggingen. Eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg, kraftledninger og overføringsanlegg gir inntekter til vertskommunene i tillegg til naturressursskatt som betales til kommuner og fylkeskommuner der kraftverkene ligger. Dette er ordninger som utbyggingskommunene og deres innbyggere nyter godt av.