Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:656 (2021-2022)
Innlevert: 10.12.2021
Sendt: 13.12.2021
Besvart: 21.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Er statsråden enig med det Internasjonale Energibyrået i at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt, for å møte etterspørselen i deres scenario for å møte netto nullutslipp innen 2050, hvis statsråden er uenig, hva er feil med IEAs konklusjoner og hva mener statsråden skal gjøres annerledes?

Begrunnelse

IEA publiserte tidligere i år et klimaveikart mot en nullutslippsverden i 2050. I det scenarioet er det ikke behov for nye olje- og gassprosjekter eller leting, mener byrået.
På Equinors konferanse forrige uke, sa leder i IEA, Birol at det er behov for investeringer i olje og gass i årene som kommer under dette netto nullscenarioet, inkludert i Norge – men bare i eksisterende felter og allerede godkjente prosjekter, slik det presiseres i veikartet.
Det som skjer på norsk sokkel, der oljeskattepakken er ventet å gi mange nye prosjekt, og der det skal letes etter nye ressurser, er altså i strid med IEAs klimaveikart.
Equinor tolker IEAs klimaveikart som at det er ok å lete etter nye ressurser nær eksisterende felt. Men til Dagens Næringsliv sier talsmann Merve Erdem i IEA følgende:

"Nedgangen i olje- og gassetterspørselen i scenarioet for netto null utslipp innen 2050 er såpass bratt at ingen nye felter er nødvendige for å møte denne etterspørselen utover de som allerede er godkjent for utbygging."

Og videre:

"I NZE er det behov for investeringer i eksisterende felt for å minimere utslippsintensiteten i produksjonen. Noen lavkostnadsutvidelser av eksisterende felt for å opprettholde eller støtte produksjonen, som for eksempel tilleggsbrønner, avanserte utvinningsmetoder og noe boring innen skiferolje og -gass, vil også bidra til en sømløs matching av tilbud og etterspørsel i et slikt scenario."

IEA åpner altså for investeringer som forlenger tiden for eksisterende felt, men bruker uttrykket tilleggsbrønner. Et uttrykk som brukes om brønner som bores i eksisterende reservoarer. Når oljeselskapene borer letebrønner nær eksisterende felt, gjør de det for å finne uoppdagede ressurser. Men dette er noe IEA mener det ikke er behov for når verden skal nå nullutslipp i 2050.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Petroleumsressursene tilhører det norske folk og skaper store verdier til fellesskapet og store positive ringvirkninger og sysselsetting på fastlandet. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Ringvirkninger på land skal komme hele landet til gode.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) lager ulike scenarier for fremtiden for å belyse mulig utvikling under gitte forutsetninger. Disse fremgår blant annet i den årlige publikasjonen "World Energy Outlook". Slike scenarioer er basert på en rekke usikre forutsetninger og antagelser av blant annet geologisk, klimatologisk, teknologisk, regulatorisk og markedsmessig art. IEAs scenario for netto nullutslipp innen 2050 er utarbeidet på grunnlag av et sett av denne type forutsetninger.
Scenarioet er ikke en fasit, men ett av flere mulige scenarier for hvordan vi kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Felles for alle scenarioer for netto null utslipp er at verden samlet sett gjennomfører tiltak som reduserer klimagassutslippene til nær null. En stor andel av verdens fossile energi må da erstattes av fornybar energi. Samtidig er det viktig at vi sikrer nødvendig tilgang til energi til verdens befolkning.
IEA peker på behovet for en ordnet omstilling av energisektoren. IEAs scenario forutsetter ikke full stopp i oljeproduksjonen, men behovet for fossil energi reduseres kraftig som følge av utbygging av fornybar energi, energieffektivisering, teknologiutvikling og endrede adferdsmønstre.
Regjeringen legger opp til et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler, skipsfart med mer. Norsk gassproduksjon og -eksport spiller en viktig rolle i den ambisiøse energiomleggingen i Europa og verden. Norsk gass muliggjør en raskere utfasing av kull i europeisk kraftsektor og er en stabil og pålitelig støtte til variabel fornybar kraftproduksjon på kort sikt. På lengre sikt kan naturgass bli en viktig kilde for lavutslippshydrogen og -ammoniakk i kombinasjon med karbonfangst og -lagring. Dette blir svært viktig for å nå klimamålene.
Jeg opplever ikke at det er en uenighet mellom IEA og meg, slik det antydes i spørsmålet, om utviklingen i energimarkedene. Også IEAs sekretariat fremhever at det vil være utviklingen i markedene, herunder nivået på den globale etterspørselen, som styrer hvor mye olje og gass som vil være lønnsom å hente ut og dermed produseres fremover. Sekretariatet peker på at full stans av produksjon kan gi høye og volatile energipriser hvis etterspørselen ikke faller tilsvarende.