Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:657 (2021-2022)
Innlevert: 10.12.2021
Sendt: 13.12.2021
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 20.12.2021 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvilke rettigheter har lokalbefolkningen i Færder, og hva kan staten Norge gjøre hvis svenske myndigheter godkjenner Zephyr Vind Abs søknad om å få bygge et enormt vindkraftanlegg i svensk farvann i ytre Oslofjord?

Begrunnelse

Zephyr Vind AB har søkt svenske myndigheter om å få sette opp en enorm vindmøllepark i svensk farvann i Ytre Oslofjord. Det er søkt om så mange som 91 vindmøller, med en høyde på mellom 260 og 340 meter. Området vindmøllene skal bygges i, grenser til den norske økonomiske sonen i vest. Verdens høyeste vindturbiner er nå 260 meter, så disse møllene det planlegges for, vil bli verdens største. Av hensyn til flysikkerheten må vindmøllene utstyres med kraftig blinkende lys, som sannsynligvis ville kunne ses fra norsk bebyggelse. I tillegg har flytende vindkraft konsekvenser for biologisk mangfold og fiskeri-interesser.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Den såkalte Espoo-konvensjonen fra 1991 om konsekvensutredninger for tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger gir norske myndigheter og privatpersoner mulighet til å medvirke i beslutningsprosessen for planer og tiltak som i vesentlig grad kan påvirke norske miljøinteresser negativt. I slike saker skal norske parter altså kunne medvirke på samme måte som svenske. Etter at en konsekvensutredning er gjennomført, skal opphavslandet gjennomføre konsultasjon med berørte naboland for bl.a. å minimere grenseoverskridende virkninger. I behandlingen av planen eller tiltaket skal vedtaksmyndigheten ta hensyn til innkomne uttalelser fra både hjemland og naboland. Konvensjonen gir ikke klagerett for parter i naboland. Miljødirektoratet er nasjonalt kontaktpunkt for Espoo-konvensjonen.
Saken som representanten Marhaug viser til, er allerede sendt til sentrale parter i Norge som kan bli berørt av utbyggingen. Sakens dokumenter er også lagt ut på Miljødirektoratets høringsside, og der kan alle gi høringssvar frem til 16. januar 2022.
Den nordiske miljøvernkonvensjonen av 1974 gir også rettigheter til myndigheter og privatpersoner i naboland ved vedtakelsen av miljøskadelig virksomhet. Konvensjonen er gjennomført i Norge ved lov av 9. april 1976 nr. 21. Blant annet har parter i naboland rett til å klage på vedtak på lik linje som parter i landet hvor virksomheten skal være. Det må gjøres en konkret vurdering av om den nordiske miljøvernkonvensjon kommer til anvendelse i den aktuelle saken.