Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:665 (2021-2022)
Innlevert: 13.12.2021
Sendt: 13.12.2021
Besvart: 20.12.2021 av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvilken mulighet har regjeringen til å innføre en makspris på strøm etter lov om pristiltak, og vil regjeringen gjøre dette?

Begrunnelse

Lov om pristiltak (§ 1) slår fast at Kongen kan fastsette vedtak om maksimalpriser og maksimalavanser, når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. NVE justerte i 2020 de estimerte drifts- og vedlikeholdskostnadene for vannkraftverk til 4 øre/kWh for både små (under 10 MW) og store vannkraftverk. Det betyr at det med dagens strømpriser er en enorm forskjell på hvor mye det koster å produsere strøm i Norge, og hvor mye forbrukerne må betale for strømmen.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Strømregningen er en stor utgiftspost for mange, og nå er strømprisen svært høy. Regjeringen tar utfordringene i strømmarkedet på største alvor, og har fremmet en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og avlaste vanlige folk i Norge i en krevende tid. Vi har foreslått en midlertidig stønadsordning til private husholdninger for ekstraordinære strømutgifter vinteren 2021/2022 som Stortinget nå har sluttet seg til med enkelte endringer. Vi har også fremmet forslag til redusert avgift på elektrisk kraft, økt bostøtte, økte overføringer til kommunene for merutgifter til økonomisk sosialhjelp, økt støtte til studentene og tilskudd til Enova for å støtte ENØK-tiltak i husholdningene.
Etter pristiltaksloven § 1 kan det fastsettes maksimalpriser når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Kompetansen er delegert til Konkurransetilsynet. Konkurransemyndighetenes beredskapsansvar gjennom pristiltaksloven er et virkemiddel i myndighetenes krisehåndtering ved alvorlige forstyrrelser i tilgangen på varer og tjenester. Fullmakten benyttes sjelden.
I engrosmarkedet for kraft fastsettes kraftprisen som et resultat av tilbud og etterspørsel. Denne mekanismen er avgjørende for å sikre balanse i markedet fra dag til dag og time til time, og er derfor et viktig grunnlag for forsyningssikkerheten for kraft.
Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser. Dersom det skal innføres prisregulering i et marked, må det gjøres grundige undersøkelser slik at man er sikker på at tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, og at problemene er så store at det er grunn til å sette prismekanismen ut av spill i et marked. Høye priser er negativt for forbrukerne, men generell prisregulering er et lite målrettet tiltak. For priser som er preget av svingninger, slik som strømprisene, kan maksimalpris føre til at markedet tilpasser seg, slik at prisene blir høyere i de periodene hvor de ellers ville være lavere. Leverandørenes insentiver til å konkurrere på pris og forbrukernes insentiver til å sette seg inn i priser vil også svekkes. Dette vil kunne skade konkurransen i markedet på sikt. For regjeringen har det vært viktig å finne løsninger som ikke svekker forsyningssikkerheten eller har utilsiktede prisvirkninger i den ekstraordinære situasjonen vi er inne i nå.
Denne uken har jeg sammen med barne- og familieministeren møte med strømselskapene for å se på hvordan prissettingen i sluttbrukermarkedet kan fungere bedre. En av tingene jeg vil se på er hvordan tilbudet om fastpris kan bedres i markedet, slik at folk kan bli mindre eksponert for svingningene i kraftmarkedet.